epakt
substantiv
BØYNINGen; epakten, epakter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epakten
ubestemt form flertall
epakter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epa´kt]
ETYMOLOGI
fra senlatin epacta (genitiv epactae) 'skudd-dag', fra gresk epaktai (hemerai) 'innskutt (dag)'
BETYDNING OG BRUK
astronomi, mest i flertall
tall som angir hvor mange dager man må føye til måneåret
for at det skal bli likt solåret, benyttet for å fastlegge påske (og
dermed de bevegelige helligdagers plassering)