fond - Det Norske Akademis ordbok

fond

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; fonden, fonder

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

fonden

ubestemt form flertall

fonder

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fånd], [fåŋd]

ETYMOLOGI

fra fransk fond 'bunn'

BETYDNING OG BRUK

arkitektur, teater

avsluttende element i enden av en akse, særlig bygning i enden av et gateløp eller bakvegg på en scene

| jf. fondbygning, fondmotiv, fondvegg

SITATER

hele fonden er dækket af et forhæng

(Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 45 1895)

| i sceneanvisning
det lille kapell … var anbragt på et podium i fonden

(A-magasinet 29.11.1928/19 Øvre Richter Frich)

| fra føljetongen «Saksofonkongen»
det projekterte 9-etasjes tårn [vil] danne Kronprinsens gates fond

(Aftenposten 1931/442/1/3)
rådhuset skal danne fonden for Festplassen [i Bergen]. Det bør derfor legges stor vekt på at rådhuskomplekset får en verdig og smukk utforming sett fra denne plass

(Byggekunst 1952/nr. 4/60)
de beveger seg verdig over proscenium, mens kampen foregår i fonden

(Jens Bjørneboe Semmelweis 15 1968)

| i sceneanvisning

; jf. proscenium

1.1

kunst, kunsthåndverk

bakgrunn (i et bilde, for en utsmykning)

SITAT

iblant ble fonden [på stentøygjenstandene] dekket av en sterk grønn farge eller en beige luster

(Randi Gaustad Gammelt norsk stentøy 39 1980)

| jf. lustre

konsentrert buljong i flytende form

SITAT