MODERAT BOKMÅLspjåkte / spjåket, spjåkt / spjåket, spjåking 
preteritum
spjåkte / spjåket
perfektum partisipp
spjåkt / spjåket
verbalsubstantiv
spjåking
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest refleksivt og i forbindelser med til,
ut
kle, pynte på latterlig eller smakløst vis
| jf. utspjåket
SITATER
-
se bare, hvor hun sig spjaaker!(Samtiden 1902/296 Nils Kjær)
-
[han] spjåket sig til og kom fra byen i gull og skarlagen
-
de vil bare spjaake sig ut med det dyreste og styggeste som er moderne
-
en av dem var spjåket til i mørk flanellsdress og skotsk vest
-
[hun] spjåket seg til med en lang, gulrotfarget flette nedover ryggen
-
det mest vulgære Agni kan tenke seg er kvinner som spjåker seg med diamanter