Det Norske Akademis Ordbok

sperring

sperring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sperringen, sperringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sperringen
ubestemt form flertall
sperringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spæ`r:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sperre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å sperre(s) eller være sperret
 | jf. avsperring
EKSEMPLER
  • sperring av en gate
  • sperring av trafikken
  • gjennomkjøring-forbudt-skilt hjelper ikke; det trengs fysisk sperring
1.1 
det å sperre
EKSEMPEL
  • oppheve sperringen av bankens innskudd
2 
stengsel, hindring (eller annen forholdsregel) som tjener til å sperre (særlig et område)
 | jf. avsperring, politisperring, veisperring
EKSEMPEL
  • sette opp sperringer rundt åstedet
SITATER
  • jeg passer på at ingen går forbi sperringene
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • den beige bilen braste gjennom sperringen og nedover veien
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
  • vi er ved sperringene til sikkerhetskontrollen på et blunk
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 225 2022)
3 
det å sperre
UTTRYKK
attributiv sperring
grammatikk
 ledd (preposisjonsfrase eller partisippkonstruksjon) som står innskutt i et attributt mellom to andre ledd som naturlig hører sammen (f.eks. på mange måter i en på mange måter betydelig person)