Det Norske Akademis Ordbok

fjols

fjols 
substantiv
BØYNINGet; fjolset, fjols
UTTALE[fjåls]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig omdannelse med nedsettende innskutt j av norrønt fól, fóli 'dåre, tosk' (med -s trolig fra beskrivende genitiv), fra gammelfransk fol 'dåre', av middelalderlatin follis 'oppblåst person, tulling', av latin follis 'belg, sekk'; jf. middelengelsk fol, engelsk fool; jf. også dansk fjols
BETYDNING OG BRUK
fjollete person
; tulling
SITATER
  • menneskene var noen avmægtige fjols
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 87 1929)
  • [jeg] kan bare karakterisere ham som et fjols. Ikke en gang et stort fjols, men et lite fjols
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 258)