Det Norske Akademis Ordbok

"har sluttet"

48 treff

  • traktatland

    substantiv land som har sluttet en traktat med et annet (eller andre) land ...
  • vennskapskommune

    substantiv kommune i forhold til kommune i annet land som den har sluttet vennskapelig forbindelse med jf. vennskapsby ...
  • gjestevenn

    substantiv person som har sluttet gjestevennskap med noen jf. gjestevennlig ...
  • gruppepraksis

    substantiv praksis særlig av leger, fysioterapeuter, arkitekter som har sluttet seg sammen i en gruppe, har kontorer nær hverandre og deler venteværelse, tekniske hjelpemidler ...
  • bumsedeise

    substantiv tykk og klumpete kvinne jf. bumse ...
  • hjertedød

    adjektiv død fordi hjertet har sluttet å pumpe blod ...
  • salvadoransk

    adjektiv som gjelder El Salvador og salvadoranere ...
  • papirblad

    substantiv ark, blad av papir, blad trykket på papir jf. papiravis ...
  • adopsjonsby

    substantiv by som har sluttet vennskapelig forbindelse med (eller mottar økonomisk støtte fra) en annen by jf. fadderby ...
  • NATO-land

    substantiv land som har sluttet seg til NATO ...
  • mense

    verb ha menstruasjon ...
  • timebestilling

    substantiv (system med) bestilling av time ...
  • heldag

    substantiv full (arbeids)dag ...
  • sammensvoren

    adjektiv som (ved ed) har sluttet seg til en sammensvergelse jf. medsammensvoren ...
  • lobbyvirksomhet

    substantiv forsøk på å påvirke f.eks. embetsmenn eller politikere til å ta bestemte hensyn når de utarbeider og vedtar lover, planer o.l. jf. korridorpolitik...
  • vennskapsby

    substantiv by i forhold til by i annet land som den har sluttet vennskapelig forbindelse med, med kulturelle og menneskelige (eventuelt også kommersielle) bånd ...
  • frihetskjemper

    substantiv person som kjemper for (politisk, nasjonal) frihet ...
  • vestmakt

    substantiv vestlig stormakt (især om de allierte maktene i Europa under første og annen verdenskrig) ...
  • oppskaket

    adjektiv i sterk følelsesmessig uro ...
  • rusfri

    adjektiv som ikke (lenger) bruker rusmidler, særlig narkotika, hvor det ikke brukes rusmidler ...
  • mellomløsning

    substantiv kompromissløsning, midlertidig løsning ...
  • suburbia

    substantiv forstad ...
  • optimist

    substantiv person som ser lyst på livet og fremtiden til forskjell fra pessimist ...
  • overensstemmelse

    substantiv det å stemme overens ...
  • sammenslutning

    substantiv det å slutte(s), slå(s) sammen, forene(s), gruppe, krets av personer som har sluttet seg sammen jf. laug, gilde ...
  • summa

    substantiv i en summa, summa summarum, summa appellabilis ...
  • hjernedød

    adjektiv som er rammet av hjernedød, dvs. vedvarende stans i hjernens funksjoner (mens hjertet og andre organer fortsatt en tid er i virksomhet), blottet for substans ...
  • freudianer

    substantiv person som praktiserer, har sluttet seg til Sigmund Freuds psykoanalystiske teori og metode ...
  • følger

    substantiv person som har sluttet seg til eller lever i tråd med en persons lære eller en bestemt sak, et bestemt syn, person som følger en profil på Instagram, X eller...
  • proselytt

    substantiv hedning (ikke-jøde) som går over til jødedommen, person som er gått over fra en religion eller konfesjon til en annen person som (nylig) har sluttet seg til ...
  • snorke

    verb under søvn frembringe rallende, gurglende lyd ved at ganeseilet vibrerer på innpust, sove (tungt og ubekymret), frembringe snøftende, gryntende lyd frembringe surk...
  • forbundsfelle

    substantiv noen man har sluttet forbund med, person, forhold, omstendighet e.l. som hjelper, støtter (i en vanskelig situasjon) ...
  • forsumpe

    verb bli til sump, myr, gjøre til sump, myr stanse i sin utviklingfå til å stanse i sin utvikling, (moralsk og intellektuelt) sløv, avstumpet ...
  • hestehov

    substantiv hov på en hest, stikke hestehoven fremvårplante i kurvplantefamilien med gule blomster og hestehovformede blad som kommer etter blomstringen vitenskapelig navn Tussilago...
  • antyde

    verb omtale, nevne indirekte, i ubestemte ordelag, informere (noen om noe), tyde på ...
  • tørrlegge

    verb fjerne vann (ved kanalisering, grøfting, oppdemming) slik at område, grunn, elveleie e.l. blir liggende tørt, stenge (administrativt område) for salg og skj...
  • slutte

    verb lukke, gjøre (geledd, formasjon) tettere, mer samlet (ved at alle rykker tettere sammen), flytte tett(ere) sammen, danne (ring, krets eller annen formasjon) (ved å rykke...
  • rakne

    verb gå opp (i sømmen, sammenføyningene e.l.), løsne, gå i oppløsningavta i styrke ...
  • fryseboks

    substantiv beholder hvor matvarer fryses ned og oppbevares ved lave temperaturer, jf. dypfryser og fryseskap, fryserom i kjøleskap, utvisningsboks ...
  • avlegge

    verb legge fra seg, dele håndsats opp i enkelte typer og legge dem (med tilhørende blindmateriell) i skriftkasse fri seg for, som man har sluttet å bruke motsatt ikle, i...
  • skylde

    verb ha å betale (som gjeld eller gjenytelse), stå i gjeld ha (moralsk) plikt til å gi, yte, vise, ha (noe(n)) å takke for (et gode), ha sin årsak i ...
  • flokk

    substantiv (større) samling av dyr eller mennesker, massen, de nærmeste, folk, særlig krigsfolk, som har sluttet seg sammen om et felles (politisk) formål som de s&oslas...
  • spare

    verb (få til overs, ha i behold ved å) legge til side, ikke bruke, legge til side penger (især ved å plassere dem i banken) unnlate å bruke, fremsette, utsett...
  • jage

    verb drive jakt på, drive fisk inn i jagegarn ved slag i vannet jf. jakte, veide, forfølge (noe(n)) på lignende måte som man forfølger vilt, oppspore og for...
  • brenne

    verb være antent, ved forkulling av materialet trenge seg inn, gjennom (noe), flamme, fortæres, tørke bort ved å utsettes for sterk varme, lyse i flammende sterk r...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...

Viser treff 1 til 48 av 48 totalt