Det Norske Akademis Ordbok

brenne

Likt stavede oppslagsord
brenne 
verb
BØYNINGbrant (i intransitiv bruk) eller brente (i transitiv bruk), brent, brenning
UTTALE[bre`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig to forskjellige verb; i intransitiv bruk av norrønt brenna (sterkt verb, preteritum brann), i transitiv bruk av norrønt brenna (svakt verb, preteritum brenda); se også brenning og brennende
BETYDNING OG BRUK
1 
intransitivt
1.1 
være antent
; holde på å fortæres av ild
; stå i brann
EKSEMPLER
  • det brenner godt i ovnen nå
  • det brant lystig på peisen
  • bjørkeved brenner godt
  • overført
     
    Europa brenner
     | se brann
SITATER
UTTRYKK
det brenner
det er brann
  • det brenner på Gummi’n [gummivarefabrikken]! ropte de
     (Atle Næss Østre linje 186 1994)
1.1.1 
komme i brann
; fenge
EKSEMPEL
  • veden, bålet ville ikke brenne
1.1.2 
muntlig, sjelden
 fyre (opp)
; ha varme
SITATER
  • St. Hans aften var det så stygt vær at vi ikke kunde ha bål. Vi brant på peisen istedet
     (Indre Smaalenenes Avis 28.06.1937/3/2)
  • [jeg] brente på peisen
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg 234 2010)
1.1.3 
især med tilføyet adverbial eller predikativ
 fortæres, ødelegges av ild
EKSEMPEL
  • kabelen var brent i stykker
SITATER
  • alle de gamle silkedragterne brændte
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 170 1892)
  • den natten brandt det, hver smit og smule
     (Hans E. Kinck Driftekaren 26 1908)
  • [han] kastet [bladet] ind paa gruen. Der brandt det ulæst
     (Peter Egge Inde i Fjordene 167 1920)
  • jeg vil bli brent [når jeg dør], hun må love meg å sørge for det
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 116 1997)
UTTRYKK
brenne opp
brenne til det ikke er noe (vesentlig) igjen
; brenne til det forsvinner
 | jf. opp
  • [det] brændte op – altsammen
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 91 1892)
  • maskinhallen er ødelagt og utstyr brent opp
     (Per Petterson Til Sibir LBK 1996)
brenne ned
1 
især om bygning
 brenne opp
  • huset brant ned til grunnen
  • først så brændte jo den gamle røverborgen ned
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 43 1892)
  • store deler av byen brant ned
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
2 
bli oppbrukt ved å brenne
; brenne ut
  • bålet var brent ned
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
  • stearinlysene har brent ned på spisebordet
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
brenne ut
1 
bli oppbrukt ved å brenne
  • et stearinlys, en fyrstikk som ikke har brent helt ut
  • pæren er brent ut
     | har sluttet å kunne lyse (fordi glødetrådene er oppbrukt ved gløding)
2 
bli helt ødelagt ved å brenne
 | jf. utbrent
  • en bil brant ut på parkeringsplassen
brenne inne
omkomme innendørs ved brann
  • over hundre griser brant inne
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
1.1.4 
overført, i faste uttrykk
UTTRYKK
brenne inne med
1 
ikke bli av med (noe man ønsker å selge, kvitte seg med)
  • smaken av lakris erobret Nordsida og stanset enhver omsetning av bruspulver. Kjøpmannen brant inne med store lager
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • jeg brenner inne med temmelig meget aggression for tiden
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 215)
2 
ikke få sagt (det man har trang til å si)
  • Unni brant inne med et stort og viktig spørsmål
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
  • portrommet var stedet for å trekke ut tida når ettermiddagen var oppbrukt, og vi burde gå hver til vårt, men fortsatt brant inne med skrøner, gåter, erting og betroelser som ikke kunne vente til i morgen
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 76 2024)
jorden brenner under meg
jeg må komme meg vekk, for det er fare på ferde
  • jf.
     Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 110 1874
det brenner for noe(n)
det er fare på ferde for noe(n)
; det spøker for noe(n)
  • senere paa sommeren skulde det være skjøn og takst. «Da brænder det for sorenskriverens hytte,» sa han
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 58 1919)
det brenner et blått lys
se blå
tampen brenner
1 
utrop i gjemmelek når den som leter er nær gjenstanden som er gjemt (opprinnelig kalt tamp)
; navn på slik lek
  • skal vi leke tampen brenner?
2 
man er nær ved å finne noe, f.eks. løsningen på et problem
  • hundene var saa rent ude af sig at jeg skjønte «tampen brændte», og forstod at dyrene holdt til i en sænkning i terrænet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 125 1903)
  • hva i himmelens navn var det som dreiv han heim, akkurat når tampen begynte å brenne der over?
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 190)
  • det er altså her tampen brænder, tænkte han, det er noget her jeg ikke kan klare
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 63 1929)
1.2 
med adverbial bestemmelse, mest med formelt subjekt, om ild eller især glødende gjenstand
 ved forkulling av materialet trenge seg inn, gjennom (noe)
EKSEMPEL
  • det hadde brent gjennom duken
1.2.1 
overført, om inntrykk
SITAT
  • stødt så flirer de bag ens ryg, og tisker, så det tvers igennem en brænder
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 27)
1.3 
om ild, lys
 flamme
; lyse
SITATER
  • brandt ild paa gulvet
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 95 1899)
  • paa Jættesti brandt lys
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 94 1919)
  • enkle stjerner, store, stille, blege bagom skodden brænder
     (Henrik Ibsen Digte 9 1875)
  • græsset hvisker om natten, havet toner, stjernerne brænder
     (Arnulf Øverland Brød og vin 20 1924)
1.4 
med adverbial bestemmelse
 fortæres, tørke bort ved å utsettes for sterk varme
; svis av
SITATER
  • tørken vedblev og nu brandt de smaa kornåkrene op
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 40 1917)
  • overført
     
    tre millioner mennesker i Paris … saa dramaet [morderjakten] utvikle sig, brænde av fra akt til akt
     (Sven Elvestad Aar og dag 186 1913)
1.5 
overført
 lyse i flammende sterk rød(gul) farge
; lue
SITATER
  • Ringerige laae foran mig og brændte i al sin lyse pragt
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 26 1850)
  • om dybet lå et skyggeslør, mens fonn og jøkler brandt
     (Henrik Ibsen Digte 114 1875)
  • morgen-solen paa gaarden stod, og som ruderne brandt i blod, lued min sjæl imod
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 173)
  • med formelt subjekt
     
    det lued og brann langs loggia’ers rand, der kvældsol skalv spørgende vag
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 124 1906)
  • det siste solstreif … brandt paa husmurene og havernes trækroner
     (Sigrid Undset Jenny 129 1911)
  • bak os brænder kvelden gjennem løvet
     (Arnulf Øverland Brød og vin 54 1924)
  • poetisk
     
    himmelen brændte blå
     (Arnulf Øverland Brød og vin 44 1924)
     | lyste sterkt med blåfarge
1.5.1 
om ansikt, kinn
 være kraftig rød
SITATER
  • min kind vil derinde af blusel brænde
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 48 1883)
  • [han] kjenner skammen brenne i kinnene
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 28 2018)
  • hodet brant, hun hadde skjemt seg ut
     (Vigdis Hjorth Femten år 17 2022)
1.6 
føle svie
; svi
EKSEMPLER
  • halsen brant av tørst
  • han brant av tørst
  • med formelt subjekt
     
    det brant på huden
SITATER
  • hun hadde den vonde brændingen for brystet
     (Sigrid Undset Husfrue 4 1921)
  • fingrene brant av den ørlille sigarettstumpen
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
  • skulderpartiet brenner etter fem repetisjoner i den første serien [med styrkeøvelser]
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
  • han ga meg en high five som gjorde at det brant i håndflata etterpå
     (Pia Edvardsen En velskapt pike 160 2024)
1.6.1 
gi, forårsake svie
SITATER
  • det var herlig å føle varmen [fra bålet] brenne i ansiktet
     (Per Imerslund Hestene står salet 43 1936)
  • vi heller masse jalapenosaus på pizzaen, og den brenner på tungen og etser seg inn i ganen
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
1.6.2 
i perfektum partisipp, om lukt og smak
SITATER
  • [i tørkemaskinen] bør kornet hurtig kunne befries for sin fugtighed uden at erholde noen brændt smag eller lugt
     (Morgenbladet 15.08.1871/1/2)
  • det lukter brent over halve det sydlige Norge, … men ingen kan si hvor det brenner
     (Dagbladet 01.09.1920/1/1)
  • blir sommeren altfor varm …, kan man få en vel hård vin med en litt brent smak
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 46/2)
1.7 
være het
; være sterkt opphetet
EKSEMPEL
  • feberen brant i kroppen på ham
SITATER
1.7.1 
overført
 være fylt av en het, sterk (og urolig) følelse, av lyst, lengsel, engasjement
SITATER
  • jeg har aldrig merket, at morbror Willatz eller … nogen av de andre er saa brændende for skolen i sognet
     (Bernt Lie Mot Overmagt 68 1907)
  • Torkilds hjerte brændte av forbitrelse og skam
     (Sigrid Undset Vaaren 47 1914)
  • [jeg] brente … av beundring for henne
     (Inger Hagerup Det kommer en pike gående (1989) 68)
UTTRYKK
brenne for
være sterkt engasjert i, opptatt av
brenne etter
være ivrig, utålmodig etter
; være oppsatt på
  • min veninde står her og brænder efter at komme afsted
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 63 1890)
  • [jeg] brænder efter at stride for Herren
     (Bernt Lie Mot Overmagt 118 1907)
  • jeg brenner etter å vite nytt
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
1.7.1.1 
være i heftig, urolig bevegelse
SITATER
  • dog værked mit hoved, dog brændte mit blod
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 34 1883)
  • hans blod brandt ikke længer og kokte gjennem aarene som før
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 348 1926)
  • upersonlig
     
    saa brandt det i hans indre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 98)
1.7.2 
om følelser, fornemmelser
 ytre seg sterkt, heftig, intenst
SITATER
  • hvi brænder smerten vildere i dag her i mit bryst
     (Andreas Munch Sorg og trøst 15 1856)
  • [han] vandrede nedover med et selvfølelsens smil og trods brændende i øinene
     (Jonas Lie Faste Forland 195 1899)
  • hver nat, når drømmene brænder
     (Arnulf Øverland Brød og vin 133 1924)
  • om person
     
    arbeideren blir hissigere og hissigere, han skjeller og brenner
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 116 1937)
1.7.3 
overført, om (konkret eller abstrakt) ting
UTTRYKK
pengene brenner i lommen
man har intens, brennende lyst til å bruke penger som man har
  • han hadde penger som brant i lommen
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 179 2016)
brenne på tungen
om spørsmål, utsagn, tanke
 være slik at man stadig tenker intenst på (å få sagt) det
  • Torleif kom frem med spørsmålet som hadde brent på tungen hans siden han kom
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
1.8 
poetisk, om sjø
 være i voldsom, brusende bevegelse
 | jf. brenning
SITATER
  • han rode så sjøen fossed og brandt
     (Henrik Ibsen Digte 90 1875)
  • fra en bølgekam så han i noen sekunder at det brente hvitt forut
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 38 1931)
2 
transitivt
2.1 
tilintetgjøre ved hjelp av ild
; la fortæres av ild
EKSEMPLER
  • hun brente alle brevene
  • de brente sine døde
  • brenne bråte
     | jf. bråte
SITATER
  • i absolutt bruk
     
    birkebeinerne vil myrde og brænde
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 177 1872)
  • et regime som ikke bare sørget for å brenne bøkene, men for sikkerhets skyld forbød papir
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • du kan ikke brenne ting på balkongen i en blokk med så mange mennesker
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • begge har vært kremert, og de brente beina er plassert i et romersk bronsekar
     (Bergljot Solberg Jernalderen i Norge 103 2000)
UTTRYKK
brenne (noe) ned/opp
jf. brenne ned, brenne opp
  • kom ud, du … ellers brænder vi klostret ned
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 214 1872)
  • jeg har brændt det op – alt sammen
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 202 1890)
  • [han] brente opp sin samlede lyriske produksjon i 17–18-årsalderen
     (Tore Rem Sin egen herre 302 2009)
brenne noen inne
sette fyr på huset hvor noen er og dermed volde vedkommendes død
brenne sine skip
overført
 ta en avgjørende beslutning som ikke kan gjøres om igjen
  • at brænde sine skibe er blevet det monumentale udtryk for en energi, som sætter alt ind for et høit maal og afskjærer sig adgangen til et tilbagetog
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 111–112)
  • fuldstændigere har vel neppe nogen brændt sine skibe bag sig
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 525 1897)
  • det så ut som Waldor hadde brent sine skiber, da han drog ut på sin store turné
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 29 1932)
  • jf. dikttittelen
     
    Brændte skibe
     (Henrik Ibsen Digte 178 1875)
den brente jords taktikk
 (jf. engelsk the scorched earth policy)
1 
politikk, militær fremgangsmåte som går ut på å ødelegge alle levnetsmidler, forsyninger o.a. i et landområde, slik at fienden ikke kan nyttiggjøre seg disse (når den invaderer området)
  • i Finnmark hadde tyskerne gjennomført den brente jords taktikk da de trakk seg tilbake
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • forvaltningen av våre ikke-fornybare ressurser … kan best sammenlignes med den brente jords taktikk
     (Aftenposten 03.06.2008/9)
2 
overført
 ødelegge eller fjerne noe slik at en etterfølger ikke kan bruke det
brenne av
muntlig
 forbruke (hemningsløst, uvørent)
 | jf. svi av
  • de nærmere hundre tusen kronene hun hadde brent av på shopping-turen for to dager siden
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
brenne alle broer
se bro
2.1.1 
la (noe) fortæres av ild for at det skal avgi varme, lys
EKSEMPLER
  • brenne ved, koks, kull
  • brenne lys
SITATER
  • Gud véd, hvad hun brænder lampe for, saa lyst som det er
     (Amalie Skram Samlede Værker I 213)
  • [skålene] var fine til å brenne olje i
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
UTTRYKK
brenne bål
se bål
brenne sitt lys i begge ender
se lys
2.2 
i uttrykk for at person(er) produserer, foredler, gjør inngrep e.l.
 behandle med varme
2.2.1 
lage (til), tilberede, forbedre, opprinnelig ved hjelp av ild eller sterk varme
EKSEMPLER
  • brenne sukker
  • brenne kaffe
  • brenne leire til murstein
SITATER
  • [de] tjente bedre ved at brænde [leveren] selv til tran
     (Johan Bojer Samlede verker IV 87)
  • vi skulle da forsøke å brenne tran, som det ble kalt, dvs. varme den opptil kokepunktet for å bli kvitt transmaken
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • tråder av brent sukker som hadde stivnet i lufta
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 65 2000)
UTTRYKK
brenne av
metallurgi
 ved oksidasjon skille (slagg o.l.) fra en smelte
brenne brennevin
fremstille brennevin ved destillering
; destillere
brenne hjemme
i absolutt bruk
 tilvirke hjemmebrent
brenne sølv
smelte sølv og rense det for fremmede bestanddeler
brent kalk
se kalk
2.2.1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
brent
 substantivert
 sølv renset ved brenning
 | se brenne sølv
SITAT
  • Lavrans gav otte mark brændt til Nonneseteret
     (Sigrid Undset Husfrue 180 1921)
2.2.2 
svi (merke i) ved hjelp av et glødende redskap
 | jf. svimerke
EKSEMPLER
  • i gamle dager brente man merke i pannen på en tyv
  • han brente navnet sitt inn i brødfjelen
SITAT
  • «Haabet» var intet stort skib. Det var brændt til 210 commercelæster
     (H. Meltzer Skizzer (1884) 284)
     | jf. brennebrev
UTTRYKK
brenne vekk/ut
fjerne (få fjernet) ved å utsette for ild eller noe glødende
  • brenne vekk en føflekk
  • overført
     
    har du tårer, har du bønner? Ud har rædslen mine brændt!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 124)
brenne seg inn/fast
overført
 gjøre dypt og varig inntrykk
; sette seg uutslettelig fast
  • dette billede havde brændt sig ind i hendes bevidsthed
     (Alexander L. Kielland Fortuna 71 1884)
  • det havde brændt sig ind i sjælen paa ham
     (Amalie Skram Samlede Værker II 430)
  • dette bildet brente seg inn på netthinnen til samtlige av forskerne
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
  • det som nå virkelig brenner seg inn i ham, er at de misforstår ham som person
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 304 2013)
  • ordene hadde brent seg fast i hodet
     (Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)
2.2.3 
i faste ordforbindelser, som uttrykker resultat av at krutt blir antent
UTTRYKK
brenne (ut) et (bore)hull
petroleum
 med liten ladning sprenge ut et hulrom i bunnen av et borehull for å kunne få plass til sprengladningen
brenne av
få til å eksplodere ved å antenne
  • brenne av en kruttladning
  • nogle unge mennesker … brændte «troldkærringer» af
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 309)
brenne løs
fyre av et skytevåpen
  • idet dyret et øieblik snudde bredsiden til, brændte jeg løs
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 261 1903)
nå brenner det løs
nå begynner det (større, ofte voldsomme begivenheter)
2.2.4 
legge inn informasjon (på CD) ved hjelp av laserstråle
; ta opp (på CD)
 | jf. CD-brenner
2.3 
om person (eller dyr)
 (ufrivillig) skade (noe), få svidd, skadet (noe) i eller ved ild, sviende stoff e.l.
EKSEMPLER
  • han brente fingrene sine
  • han brente støvlene sine da han satt ved peisen
  • hun var så uøvet at hun brente biffen og svidde grøten
SITAT
  • noen godt brente pølser
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
UTTRYKK
brenne seg på noe
1 
med angivelse av det som volder skade
 skade seg ved å komme nær noe som kan gi brannsår
  • brenne seg på ovnen, på en brennmanet
  • ikke brenn deg på tauet!
     | av friksjon ved bevegelse når man holder rundt tauet
  • hun brente seg på tekanna
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
2 
med angivelse av skadet kroppsdel
 skade seg ved å komme nær noe som kan gi brannsår
  • [hun] tok en slurk av kaffen, brant seg på tungen
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
3 
overført
 høste ubehagelig erfaring av noe
; få svi for noe
  • det smakte ikke av noe whiskymerke Jorunn kjente, kanskje det var hjemmebrent, og den er det flere enn hun som har brent seg på
     (Ragnhild Magerøy Risens hjerte 25 1987)
brent barn skyr ilden
ordtak
 man gjør ikke den samme feilen på nytt når man har tatt skade av den
være som brent for
sjelden
 gå som på glør for
  • mon det virkelig kunde være Vorherres alvorlige mening, … at man bestandig skal være som brændt for, at ikke den mindste smule skal gaa tilspilde?
     (Alexander L. Kielland Fortuna 171 1884)
2.3.1 
også om (ting med) sterk varme e.l., med objekt som uttrykker skade
SITATER
  • hun brente hull i skjørtet sitt med sigarettgloen
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
  • tror du virkelig at en pølse kan brenne hull i en alminnelig brødskive?
     (Arild Nyquist Sølvfiskene LBK 2000)
2.3.2 
om ild, sterk varme eller etsende, sviende stoff
 volde sviende smerte på, hos
SITATER
  • kongens blod brant hans hånd
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 117 1870)
  • vilde ikke Herrens hellige olje brænde mig som dryppende bly
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 55 1873)
  • det var, ligesom det brændte mig derhjemme, og jeg maatte rusle indover til byen
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 58)
     | jf. jorden brenner under meg
  • brennesla skulle stå klar til å brenne alle som var dumme nok til å ikke å gå utenom
     (Tove Nilsen Den eneste broren 121 2020)
2.4 
varme sterkt
; hete opp
SITAT
2.5 
fysiologi, i nyere bruk
 forbrenne
SITAT
  • du trenger å brenne noen kalorier før du skal tilbake til koldtbordet i Nordsjøen
     (Jo Nesbø Sorgenfri 220 2002)
2.6 
om frost
 svi, brunske (vegetasjon)
EKSEMPEL
2.7 
i steinhugging
 hugge spor med breihakke
2.8 
fotball
UTTRYKK
brenne et straffespark
ikke score på et straffespark
  • riktignok brandt Kampen også et straffespark i denne omgangen, men Kolbotn var så avgjort nærmere seiren
     (Østlandets Blad 1969/44/6/2)
  • jf.
     
    først brenner Lopez Ufarte en straffe, men dommeren forlanger ny straffe
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 49 1982)