Det Norske Akademis Ordbok

avlegge

avlegge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavlegging, avleggelse
verbalsubstantiv
avlegging, avleggelse
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
foreldet
 legge fra seg
; legge vekk
1.1 
typografi, om eldre forhold
 dele håndsats opp i enkelte typer og legge dem (med tilhørende blindmateriell) i skriftkasse
2 
især bibelspråk
 fri seg for
; vende seg bort fra
; holde opp med (noe forkastelig)
2.1 
i perfektum partisipp
 særlig om klær
 som man har sluttet å bruke
; kassert
3 
foreldet, mest i perfektum partisipp og med karakteriserende adverb
 lønne
; gasjere
3.1 
foreldet
 betale og derved gjøre seg fri for en gjeldsbyrde
3.2 
dialektalt
 avskjedige
4 
i faste uttrykk
 gjøre
; yte
; fremføre
; underkaste
5 
geografi, særlig mht. kart
 avmerke
; inntegne
1 
foreldet
 legge fra seg
; legge vekk
UTTRYKK
avlegge en byrde
overført
 gjøre seg fri for noe som tynger
1.1 
typografi, om eldre forhold
 dele håndsats opp i enkelte typer og legge dem (med tilhørende blindmateriell) i skriftkasse
2 
især bibelspråk
 fri seg for
; vende seg bort fra
; holde opp med (noe forkastelig)
 | motsatt ikle, iføre
SITATER
  • avlegg … all urenhet og all levning av ondskap
     (Jak 1,21; 2011: legg av det gamle mennesket)
  • I skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster, … og iklæ eder det nye menneske
     (Ef 4,22–24; 2011: legge bort)
  • la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iklæ oss lysets våben!
     (Rom 13,12; 2011: legge bort)
  • jf.
     
    han bestræber sig … for at aflægge presten i min nærværelse
     (Arne Garborg Trætte Mænd 167 1891)
     | skjule sin prestelige karakter
  • [Goethe] aflagde sin frankfurterdialekt, som skurrede i leipzigernes øren
     (Clara Tschudi Goethes Moder 50 1916)
2.1 
i perfektum partisipp
 
avlagt
 særlig om klær
 som man har sluttet å bruke
; kassert
EKSEMPLER
  • avlagte sko
  • han har avlagt den hovne minen
  • spøkefullt
     
    hennes avlagte mann
SITATER
3 
foreldet, mest i perfektum partisipp og med karakteriserende adverb
 lønne
; gasjere
EKSEMPEL
SITATER
3.1 
foreldet
 betale og derved gjøre seg fri for en gjeldsbyrde
3.2 
dialektalt
 avskjedige
4 
i faste uttrykk
 gjøre
; yte
; fremføre
; underkaste
EKSEMPLER
  • avlegge ed
  • avlegge et løfte
  • avlegge regnskap, rapport
  • avlegge en prøve, eksaminasjon
SITATER
  • aflægge sin nytaarsvisit
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 112)
  • [hun] aflagde sine forretningsbesøg
     (Jonas Lie Rutland 51 1880)
  • aflægge beretning
     (Jonas Lie Gaa paa! 265 1882)
  • gamle Jakob Nutto, der var hedning, aflagde med alle sine gladelig falsk ed paa, at de ved den omhandlede tid [da vraket ble plyndret] havde handlet skind og rener med Stuwitz
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 166)
  • der er jo rigtignok et bud, som siger, at vi ikke skal aflægge falskt vidnesbyrd imod vor næste
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 83 1886)
  • kogekonerne vare saa bange, somom de skulde aflægge examen
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse 243 1880)
  • han aflagde borgered til sin fødeby og nedsatte sig som advokat
     (Clara Tschudi Goethes Moder 61 1916)
  • det går en gammel Errol Flynn-film på Eldo, og jeg har tenkt å avlegge Eldo en aldri så liten visitt
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise 163 1988)
  • kongen sa at han hadde tenkt å avlegge dikteren et besøk
     (Yngvar Ustvedt Henrik Wergeland 475 1994)
5 
geografi, særlig mht. kart
 avmerke
; inntegne
EKSEMPEL
  • skjæret er ikke avlagt på kartet