rakne
verb
MODERAT BOKMÅLraknet, raknet, rakning 
preteritum
raknet
perfektum partisipp
raknet
verbalsubstantiv
rakning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`knə]
ETYMOLOGI
til rak
BETYDNING OG BRUK
1
gå opp (i sømmen, sammenføyningene e.l.)
; trevles opp
EKSEMPEL
-
strømpen raknet
SITAT
-
den ene tykke, brune strømpen hennes var raknet
UTTRYKK
rakne opp
1
rakne
; løsne (i sammenføyningene)
-
sømmen raknet opp
-
overførtda jeg havde fåt den [dvs. knuten] løst, så rakned det op altsammen
-
han seilet skuten paa skjær, … saa den raknet op| falt fra hverandre
2
få til å rakne
; løsne
-
overførthan rakner sit liv op i en mængde gyldne traader(Johan Bojer Samlede verker III 125)
-
jeg holder i en rød tråd fra en ullgenser og rakner opp maske etter maske(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
2
om grep, tak e.l.
løsne
SITAT
-
hans tak i hende hadde raknet da barnet døde
3
overført, ofte med formelt subjekt
gå i oppløsning
; gå i stykker
SITATER
-
politiet venter nu bare på at affæren skal «rakne»(Dagbladet 1931/213/1/6)| oppløses, oppklares (av seg selv)
-
når man begynner å gjøre bibelens sannheter til fabler, så rakner snart det hele(Tidens Tegn 1932/29/1/7)
-
drømmemannen forteller at alt bare raknet for ham, han måtte legges inn
-
et bånd mellom oss raknet. Fellesskapet mellom oss var over
-
jeg må … gråte, for det rakner i meg(Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 57 2011)
-
hva vet jeg om hvordan jeg vil reagere hvis alt rakner?(Stig Aasvik Lofotveggen 144 2017)
-
timen rakner. Til og med Nikolai og Ella, de som alltid sitter stille, har sluttet å følge med(Bjørn Arild Ersland Første klasse 137 2024)
3.1
om sinnsstemning, rus e.l.
avta i styrke
; gi seg
SITAT
-
han slog igjen, slog flere ganger. Sinnet raknet mere og mere for hvert slag