Det Norske Akademis Ordbok

rakne

rakne 
verb
BØYNINGraknet, raknet, rakning
UTTALE[ra`knə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rak
BETYDNING OG BRUK
gå opp (i sømmen, sammenføyningene e.l.)
; trevles opp
EKSEMPEL
  • strømpen raknet
SITAT
  • den ene tykke, brune strømpen hennes var raknet
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
UTTRYKK
rakne opp
1 
rakne
; løsne (i sammenføyningene)
  • sømmen raknet opp
  • overført
     
    da jeg havde fåt den [dvs. knuten] løst, så rakned det op altsammen
     (Henrik Ibsen Gengangere 83 1881)
  • han seilet skuten paa skjær, … saa den raknet op
     (Hans E. Kinck Ungt folk 61 1924)
     | falt fra hverandre
2 
få til å rakne
; løsne
  • overført
     
    han rakner sit liv op i en mængde gyldne traader
     (Johan Bojer Samlede verker III 125)
  • jeg holder i en rød tråd fra en ullgenser og rakner opp maske etter maske
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
3 
overført
 gå i oppløsning
om grep, tak e.l.
 løsne
SITAT
  • hans tak i hende hadde raknet da barnet døde
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 25 1917)
overført, ofte med formelt subjekt
 gå i oppløsning
; gå i stykker
SITATER
  • politiet venter nu bare på at affæren skal «rakne»
     (Dagbladet 1931/213/1/6)
     | oppløses, oppklares (av seg selv)
  • når man begynner å gjøre bibelens sannheter til fabler, så rakner snart det hele
     (Tidens Tegn 1932/29/1/7)
  • drømmemannen forteller at alt bare raknet for ham, han måtte legges inn
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • et bånd mellom oss raknet. Fellesskapet mellom oss var over
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • jeg må … gråte, for det rakner i meg
     (Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 57 2011)
  • hva vet jeg om hvordan jeg vil reagere hvis alt rakner?
     (Stig Aasvik Lofotveggen 144 2017)
3.1 
om sinnsstemning, rus e.l.
 avta i styrke
; gi seg
SITAT
  • han slog igjen, slog flere ganger. Sinnet raknet mere og mere for hvert slag
     (Olaf Benneche Juvet 77 1928)