Det Norske Akademis Ordbok

proselytt

proselytt 
substantiv
BØYNINGen; proselytten, proselytter
UTTALE[prosəly´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelalderlatin proselytus 'fremmed person, nykomling; nyomvendt person', fra gresk proselytos 'som har kommet til et sted'
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i århundrene omkring Kristi fødsel
 hedning (ikke-jøde) som går over til jødedommen
1.1 
person som er gått over fra en religion eller konfesjon til en annen
; konvertitt
 | jf. renegat
2 
overført
 person som (nylig) har sluttet seg til en oppfatning eller lære
EKSEMPEL
  • verve proselytter for en sak
SITATER
  • her har jeg lettvindt gjort en proselyt
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 16 1873)
  • Henrikke hadde færdig en spydighet om, at Frithjof Frenger vist gjorde proselytter ogsaa ved andre av sine egenskeper end veltalenheten
     (Peter Egge Lænken 91 1908)
  • hvorledes kan disse forskjellige mystiske religioners eller filosofiske retningers proselytter forenes slik som i dette pensjonatet?
     (Stein Ståle Åndemasken 48 1943)
  • det var disse proselytter som fikk Degas til å utbryte: «Først var maleriet kaffe, så ble det café au lait og til slutt bare melk»
     (Ingrid Lindbäck Langaard Edvard Munch. Modningsår 17 1960)
  • hele provinsen [Uttar Pradesh i India] kryr av sære religiøse miljøer, også de som trekker vestlige proselytter
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)