Det Norske Akademis Ordbok

sammensvoren

sammensvoren 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsammensvorent, sammensvorne
nøytrum
sammensvorent
flertall
sammensvorne
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av sammensverge; jf. svoren
BETYDNING OG BRUK
særlig brukt substantivisk
 som (ved ed) har sluttet seg til en sammensvergelse
 | jf. medsammensvoren
SITATER
  • Curius, Cethegus og flere af de sammensvorne
     (Henrik Ibsen Catilina 80 1875)
  • da blunka han til meg, smilte bredt og stakk tommelen i været. Som om vi var sammensvorne eller noe i den dur
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)