Det Norske Akademis Ordbok

summa

summa 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su´m:a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin summa, femininum entall av summus 'høyest'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
i en summa
foreldet
 kort sagt
summa summarum
 [su´m:a suma:`rum]
 (fra latin, grunnbetydning 'summenes sum')
oppsummert
; sett under ett
  • summa summarum: jeg har sluttet med politik og religion og er blét poet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv 33)
  • summa summarum kan man si at en eller to kvelder i uka, maksimum, besøkte AG Bjørn og Ylva
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 66 1984)
summa appellabilis
 [– apela:´bilis]
 (annet ledd til latin appellare 'påkalle, henvende seg til for hjelp'; jf. appellere)
jus
 (økonomisk) verdi en sak må ha for å kunne påankes
; ankesum