Det Norske Akademis Ordbok

antyde

antyde 
verb
MODERAT BOKMÅLantydet, antydet, antydning
preteritum
antydet
perfektum partisipp
antydet
verbalsubstantiv
antydning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´ntydə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk andeuten, sammensatt av an og deuten 'forklare, tyde; peke på'; se også antydning
BETYDNING OG BRUK
omtale, nevne indirekte, i ubestemte ordelag
; la skinne igjennom
SITATER
  • jeg [har] antydet, hvorledes de mulige ulemper bør kunne forventes afhjulpne
     (Henrik Ibsen En folkefiende 118 1882)
  • denne antydende, indirekte karakterisering
     | fra Moltke Moes fortale
  • den avisen min er blit som alle aviser – løgnagtig – angiverisk, antydende
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 203)
  • jeg rystet på hodet og la hånden bak øret for å antyde at stormen gjorde meg døv
     (Jens Bjørneboe Haiene 45 1974)
  • en bok i en så vidt antydende og sparsom stil
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 30)
  • uheldig
     
    og hvis hun da, etterpå, antydet til konstellasjonen
     (Dag Solstad Roman 1987 392 1987)
     | hentydet
  • moren sendte ham et blikk som mer enn antydet at temaet hadde lite ved middagsbordet å gjøre
     (Torgrim Eggen Hilal 303 1995)
  • kanhende sluttlinjen diskret antyder en selvreferanse
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 574 2000)
foreldet
 informere (noen om noe)
SITATER
  • hertugen … lod compagniet stige til hest … og antydede det, at det var afskediget
     (Drammens Tidende 15.05.1817/1)
  • vi have af … prinsregenten befaling at antyde Dem, at han har sluttet forretninger med det spanske og portugisiske hof
     (Den Norske Rigstidende 18.02.1818/2)
tyde på
SITATER
  • metallets rolige og lige indflyden i bindpiberne eller luftrørene antydede allerede en lykkelig støbning
     (Den Norske Rigstidende 16.09.1818/5)
  • skuddstatistikken i første periode (9-7 fordel Finland) antyder at det var relativt jevnt
     (Aftenposten 05.05.2015/21)