Det Norske Akademis Ordbok

fallgrense

fallgrense 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd fall
BETYDNING OG BRUK
idrett
 linje i hoppbakke som hopperen må passere stående for å få hoppet godkjent som stående hopp
SITAT
  • Kent [Johanssen mistet] den venstre skien i nedslaget. På én ski holdt han seg utrolig nok stående til over fallgrensen
     (Aftenposten 05.02.1996/36)