Det Norske Akademis Ordbok

enig

enig 
adjektiv
BØYNINGenig
UTTALE[e:`ni]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form enig, etter tysk einig, av gammelhøytysk einīg 'hvem som helst, en eller annen'; jf. middelnedertysk enig, einig; jf. også norrønt einigr 'hvem som helst, ingen'; jf. en og suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, attributivt, om personer
 som (varig) lever i god forståelse og er vel forlikte
EKSEMPEL
  • en enig familie
2 
mest predikativt
; om personer
 som er av samme mening
; som mener, ønsker, kjemper for det samme (i en bestemt sak eller situasjon)
EKSEMPLER
  • jeg er helt enig
  • jeg kunne ikke ha vært mer enig
SITATER
  • hvor vilde det bære hen, så længe vi ikke alle er enige
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 35 1874)
  • Grude var så enig, så enig og fikk støtte av sin kone
     (Ebba Haslund Opprør i nr. 7 88 1977)
  • seminaret gikk aldeles fortreffelig, som det ofte gjør når enige mennesker samles
     (Niels Chr. Geelmuyden En prest og en plage 155 1988)
UTTRYKK
enige og tro til Dovre faller
eidsvollsmennenes rop da de dannet broderkjede etter at forhandlingene var avsluttet 20. mai 1814; jf. falle
ikke (kunne) bli enig med seg selv
ikke kunne bestemme seg
være/bli enig med seg selv
ha eller komme frem til en oppfatning
  • jeg er ikke alltid enig med meg selv om fordelene med å jobbe deltid
være enig i noe
  • jeg er ikke enig i det han påstår
  • for gyldig vedtak kreves det at minst fire styremedlemmer er til stede og er enige i vedtaket
være enig med noen i noe
  • det kan jeg ikke være enig med Dem i
     (Henrik Ibsen De unges forbund 48 1874)
være/bli enige om noe
  • de var enige om å hjelpe
  • de ble enige om prisen
  • de var stort sett enige om å fordømme den forhenværende banksjefen
     (Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 612 2010)