Det Norske Akademis Ordbok

epilepsi

epilepsi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; epilepsien, epilepsier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epilepsien
ubestemt form flertall
epilepsier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epilepsi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk epilepsia 'anfall, angrep', av epi- og en avledning av lambanein 'gripe'
BETYDNING OG BRUK
medisin
 fellesbetegnelse for tilstander med gjentatte, plutselig inntreffende forstyrrelser i hjernens funksjon, av og til med krampe og bevisstløshet
SITATER
  • den sygdom som spillet hovedrollen her [ved kramper], var naturligvis fangkrampen, epilepsi
     (Nils Andreas Quisling Overtroiske kure og folkemedicin i Norge 30 1918)
  • fortsatt er det lite kunnskap om epilepsi i befolkningen
     (Aftenposten 02.04.2013/45)