fri
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fri:]
ETYMOLOGI
forkortet form av fristil, friteknikk e.l.
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
konkurranseøvelse hvor teknikken, stilen er valgfri
; friteknikk
; fristil
EKSEMPEL
-
15 kilometer fri| fri teknikk i langrenn
SITAT
-
[han] ble norsk mester på 1500 meter fri| frisvømming
2
idrett, muntlig
frispark
; frikast
; frislag
EKSEMPEL
-
det ble dømt fri, men det burde vært straffe