Det Norske Akademis Ordbok

frafallen

frafallen 
adjektiv
BØYNINGfrafallent, frafalne
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av frafalle
BETYDNING OG BRUK
1 
som faller fra hverandre
SITAT
  • kraftløst mel gir frafaldent brød
     (I. Reichborn-Kjennerud og Caroline Steen Kostlære (1919) 73)
2 
særlig religion
 som har forlatt, sviktet noe
EKSEMPEL
  • Julian den frafalne
SITATER
  • du kirkens frafaldne søn!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 338 1873)
  • frafaldne og frigjorte mennesker
     (Henrik Ibsen Samlede verker X 380)
  • man ville ha sett på meg som en Frafallen eller en Gudsfornekter
     (Dag Solstad Roman 1987 8 1987)
  • den frafalne jesuittpateren Jack Miles
     (Trond Berg Eriksen Augustin 183 2000)
  • 26 år gamle [NN] hjalp ISAF, de internasjonale styrkene i Afghanistan, med å lage avis i to og et halvt år. Det førte til at han ble beskyldt for å være spion og frafallen fra islam
     (Aftenposten 21.06.2011/1/26)