Det Norske Akademis Ordbok

"i ørkenen"

43 treff

  • gullkalvsfest

    substantiv fest omkring gullkalven ...
  • manna

    substantiv føde som skal ha falt ned fra himmelen til israelittene mens de vandret i ørkenen, noe etterlengtet som man uventet får jf. mannaregn, søtt smakende stoff, ...
  • flammevind

    substantiv flammende het (ørken)vind jf. samum ...
  • ørken

    substantiv vidstrakt slette- eller høyland, ofte med store sammenblåste sanddyner, som av mangel på nedbør eller vann har liten eller ingen vegetasjon, lite dyreliv og ...
  • sandslitt

    adjektiv som er slitt, skuret av sandstormer ...
  • faderarm

    substantiv Guds beskyttende arm ...
  • førtiårig

    adjektiv som varer, har vart i førti år, som er førti år gammel ...
  • johannesbrød

    substantiv spiselig, sukkerrik belgfrukt av johannesbrødtre ...
  • roxolan

    substantiv person som hører til et sarmatisk folk som bor ved Asovhavet ...
  • himmelbrød

    substantiv føde som Gud lot falle ned fra himmelen til israelittene under deres vandring i ørkenen, (sakramental næring i form av) nattverdsbrød, hostie, forstå...
  • kameldriver

    substantiv person som fører eller styrer kameler (f.eks. i en karavane) jf. eseldriver, kvegdriver ...
  • blemmy

    substantiv person som tilhørte et nomadefolk i ørkenen og i Nildalen sør for Egypt (og som man i oldtiden trodde var fabelvesener uten hode og med øyne og munn p&arin...
  • dikterevne

    substantiv evne, dyktighet som dikter jf. inspirasjon ...
  • coyote

    substantiv prærieulv, person som snyter ...
  • henvære

    verb blåse bort ...
  • mannaregn

    substantiv regn, nedfall av manna (til israelittene mens de vandret i ørkenen), regn, nedfall av mannalav (som er ført med vinden) jf. skorpelav ...
  • vannscooter

    substantiv liten sjøgående farkost med innenbordsmotor som driver et aggregat (vannjet) som sørger for fremdrift og styring ...
  • folkeskare

    substantiv skare av mennesker ...
  • zipline

    substantiv kabel som er festet i to punkter med høydeforskjell, som man hekter seg til med sele og krok og sklir langs jf. løypestreng ...
  • opphøre

    verb slutte ...
  • luftspeiling

    substantiv bilde (i luften) av fjerntliggende sted, oppstått ved bøyning og refleksjon av lysstråler i grensesjiktet mellom luftlag med forskjellig tetthet eller lignende feno...
  • lindre

    verb mildne ...
  • harme

    substantiv vrede ...
  • vindsurfing

    substantiv det å windsurfe, jf. surfriding, fart over isflate, snøvidde e.l. ved hjelp av skiseil jf. kiting ...
  • sfinks

    substantiv fabelvesen med løvekropp og menneskelig bryst og hode, egyptisk steinfigur av en sfinks, særlig i liggende stilling, person som er (eller legger an på å vir...
  • utdø

    verb dø og forsvinne helt, (holde på å) forsvinne ...
  • ulykksalig

    adjektiv inderlig ulykkelig, som det synes å følge en ond skjebne med, i høy grad skadelig, uheldig eller beklagelig ...
  • ødemark

    substantiv land som er øde og ubebygd jf. utmark ...
  • uttørre

    verb uttørke, tappe, tømme for væske, saft e.l., tørke fullstendig, senke vannprosenten i kroppen (på grunn av fordampning, mangel på vann eller fukt...
  • villfaren

    adjektiv som har gått seg vill, som er kommet bort fra gjeteren, bølingen e.l. og flakker omkring uten å kunne finne tilbake, som er drevet, kommet bort, har slitt seg l&osl...
  • vake

    verb flyte (på), komme opp i eller sprette over vannflaten (etter insekter), reke, drive ((formålsløst) rundt)bevege seg, befinne seg (i nærheten av (snart over,...
  • tarvelig

    adjektiv nødvendig, som innskrenker seg til det strengt nødvendige, enkel, billig (og av dårlig kvalitet), som kommer av eller vitner om beskjedne kår, dårlig ...
  • munk

    substantiv (kristen) mann som trekker seg tilbake fra verden for å leve på øde steder alene med sin gud, mann som har avlagt klosterløfte (og ikke eller svært sj...
  • tabernakel

    substantiv telt som paktens ark (ifølge Bibelen) ble oppbevart i og som tjente som flyttbar helligdom under jødenes vandring i ørkenen, (utsmykket) alterskap hvor det forva...
  • kam

    substantiv redskap med tenner til å gre hår, rense ull e.l. med, redskap, maskindel, e.l. med hakker eller tenner til å fastholde eller gripe inn i noe skjær på n&o...
  • ugle

    substantiv rovfugl i ordenen ugler, orden av rovfugler med store forovervendte øyne og ører, skarpt, krumt nebb og vanligvis en sirkel av fjær i ansiktet jf. hubro, hornugle,...
  • sand

    substantiv løs jordart som består av små, harde korn (størrelse 0,2–2 mm), oftest av kvarts, jf. grus, singel, flyvesand, kvikksand, sandstrekningsandbanke s&ael...
  • utgå

    verb bevege seg, gå ut (av hus, by e.l.), sendes ut, strekke, bre seg, løpe (ut fra), stråle, strømme ut (fra), sendes ut, ha sitt opphav, grunnlag (i, fra) jf. ...
  • vant

    adjektiv som er blitt vennet, har vennet seg (til), erfaren, jf. sammensetninger som båtvant, krigsvant, scenevant, sedvanlig ...
  • mye

    adjektiv, adverb som finnes, er til stede i stor mengde, i sterk grad, det meste, mange ting i høy gradveldig ...
  • romantisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for romantikk, som gjelder, er preget av romantikk, som er rik på romantikk, på spenning og avveksling, som kjennetegnes ved smilende ynde (og som v...
  • ri

    verb sitte (vanligvis over skrevs) på ryggen av hest (eller annet ridedyr) og bevege seg frem ved å få dyret til å skritte ut, trave eller galoppere, som beveger se...
  • tørr

    adjektiv som (etter fordampning, ved innvirkning av sol, luft, vind, varme e.l.) er fri for væske (særlig vann) eller fuktighet, som mangler sin naturlige fuktighet (f.eks. spytt, ...

Viser treff 1 til 43 av 43 totalt