Det Norske Akademis Ordbok

dikterevne

dikterevne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
 evne, dyktighet som dikter
 | jf. inspirasjon
SITATER
  • et produkt, der i saa høi grad blottede baade umodenhed og svigtende digterevne
     (Jonas Lie Samlede Digterverker III 142)
  • dikterevnen som svikter, blir et fast motiv som ofte gjentas i Komedien
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 404)
  • når Peer går i forfall, i ørkenen eller på avsvidde furumoer, er også dikterevnen i ham uttørret
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)