Det Norske Akademis Ordbok

manna

manna 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mannaen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mannaen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma´n:a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin manna, fra gresk manna, fra hebraisk, grunnbetydning 'gave'
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk
 føde som skal ha falt ned fra himmelen til israelittene mens de vandret i ørkenen
; himmelbrød
 | jf. mannaregn
SITATER
  • når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med
     (4 Mos 11,9)
  • fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør
     (Joh 6,49–50)
  • i nøytrum
     
    sneen lyste som et himmelsk manna
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 16)
  • det har en dyp symbolsk betydning at mannaen i ørkenen råtnet, når israelittene samlet mer enn de trengte. Bibelen råder oss til å kunne klare oss med lite
     (Thorleif Boman Religiøse problemer 94 1972)
  • Jesu sammenligning av eukaristien med den manna som fedrene mottok i ørkenen
     (Per Bjørn Halvorsen Jesu nattverd 136 1989)
     | jf. eukaristi
1.1 
overført
 noe etterlengtet som man uventet får
SITAT
  • en virkelig taler, en mann hvis ord er manna for menneskesinnene
     (Sissel Lange‑Nielsen Fangen på Patmos 124 1971)
UTTRYKK
(som) manna i ørkenen
(som er) noe etterlengtet og lindrende som uventet inntreffer og virker forløsende i en tung situasjon
; (som) manna fra himmelen
  • balsam var det, manna i ørkenen
     (Johan Falkberget Den fjerde nattevakt 249 1923)
     | jf. balsam
  • også slike blader [om børs og finans] var i den tiden som manna i ørkenen
     (Sverre Steen (hovedredaktør) Norges krig 1940–1945 II 430 1948)
  • [jentene i klasserommet] blir innadvendte og passive, hvilket selvsagt er som manna i ørkenen for bånnslitne lærere
     (Ebba Haslund Spurv i hanedans 43 1986)
(som) manna fra himmelen
(som er) noe etterlengtet og lindrende som uventet inntreffer, virker forløsende i en tung situasjon og fremstår himmelsendt
; (som) manna i ørkenen
  • for stakkarene i bondehusene av soltørket jord og leire har løftene om arbeid alltid kommet som manna fra Himmelen
     (Torbjørn Færøvik India 335 1999)
  • sigarettrøyk. Manna fra himmelen for en skaprøyker som henne
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
  • han har fantasert om varm mat i flere timer, lapskaus ville vært manna fra himmelen, eller bare tomatsuppe med egg
     (Tove Nilsen Den eneste broren 202 2020)
2 
søtt smakende stoff, utvunnet av forskjellige planters saft
 | jf. manna-ask, mannaregn, mannagryn, mannagress