Det Norske Akademis Ordbok

ødemark

ødemark 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd mark
BETYDNING OG BRUK
især om skog- eller fjelltrakt
 land som er øde og ubebygd
 | jf. utmark
SITATER
  • poetisk
     
    havets vilde ødemark
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 56)
  • oppe i skogtrakterne og ødemarkerne
     (Henrik Ibsen Vildanden 122 1884)
  • hvem pløjer ødemarken brak, når det er odlet land at finde?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 58)
  • denne ødemark ute ved ishavet
     (Bernt Lie Mot Overmagt 117 1907)
  • fredløs mand i ødemarkens vold
     (Hans E. Kinck Driftekaren 89 1908)
  • vinteren har gaat hvitklædd gjennem ødemarkene
     (Mikkjel Fønhus Det skriker fra Kverrvilljuvet 4 1920)
  • Vor Herre Jesus Kristus blev fristet i ødemarken
     (Sigrid Undset Korset 367 1922)
     | i ørkenen
  • fem og tjue mil tok elva seg fram gjennom øydemarka, fra der den fødtes inne ved finskegrensa, til den døde i fjorden ute ved kysten
     (Mikkjel Fønhus Gullgraverne på Finnmarksvidda 6 1962)
  • disse tettgrodde øydemarkene
     (Mikkjel Fønhus Urskogene 11 1964)
  • bebyggelsen langsetter [veien] slutter brått, og så er de i ødemarken, med mosegrodde steiner og innkrøkt krattskog
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • overført
     
    gjennom en ødemark av løgn på løgn
     (Ole Paus Pauspoeten 188 2020)
     | i visen «Sinbad»