Det Norske Akademis Ordbok

utdø

utdø 
verb
MODERAT BOKMÅLutdøing
verbalsubstantiv
utdøing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også utdødd, utdøende
BETYDNING OG BRUK
1 
dø og forsvinne helt
; dø bort
; dø ut
SITATER
  • i firti år vandret Israels barn i ørkenen, inntil alt folket – krigsfolkene som drog ut av Egypten – var utdød
     (Jos 5,6; 2011: til alle krigerne som hadde dratt ut av Egypt, var døde)
  • hebræerne måtte vandre i firti år i ørken. Alle de gamle måtte uddø
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 469 1873)
  • fjorder der alt liv utdør under varmebølger og blir til stinkende sump
     (Aftenposten 21.02.1998/28)
  • Elisabeth … har etterkommere … som vil bli arvinger til tronen, hvis linjen etter Henrik IV skulle utdø
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
2 
overført
 (holde på å) forsvinne
; opphøre å eksistere
SITATER
  • kunsten [kan] aldrig uddø
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 193)
  • sånt som søndagsmiddager utdør vel det
     (Gunnar Larsen I sommer 29 1932)
  • vi sender våre trofaste lesere en hjertens takk for den interesse de alltid viser vår språkspalte. Og som vanlig håper vi at interessen ikke utdør
     (VG 10.07.1965/9)
  • musikkforskeren [NN] vil nå forsøke å forhindre at joiken utdør ved å erstatte den muntlige overleveringen med en sangbok
     (nrk.no 24.05.2004)