MODERAT BOKMÅLvillfarent, villfarne
nøytrum
villfarent
flertall
villfarne
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
mest dialektalt eller litterært
1.1
om person
som har gått seg vill
; som har mistet vei, sti eller retning
1.2
om fe, husdyr
som er kommet bort fra gjeteren, bølingen e.l. og flakker
omkring uten å kunne finne tilbake
1.2.1
overført, om menneske
SITATER
-
vildfarne faar
-
du stakkars lam af et vildfarent faar
1.3
som er drevet, kommet bort, har slitt seg løs fra sin
faste, vanlige plass, rute eller bane
SITATER
-
nede paa værverne flød vildfarne baader| revet løs av stormen
-
Cesca … stuvet alle vildfarne effekter bort paa steder, hvor Jenny aldrig fandt dem igjen
-
[han kjente seg] lik en vildfaren meteor i tomrummet(Ejlert Bjerke Fantaster 58 1925)
-
en villfaren vår i februar
2
om person
som er kommet ut på farlige, umoralske, syndefulle veier
; som er forvillet i synd
SITATER
-
fortællingen om den vildfarne sønnen
-
et ungt vildfarent barn som blir revet ut av syndelyst
-
den villfarne og forlatte menneskehet
-
bringe villfaren ungdom på rett vei igjen(Aftenposten 1955/554/2/1)