Det Norske Akademis Ordbok

villfaren

villfaren 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvillfarent, villfarne
nøytrum
villfarent
flertall
villfarne
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av villfare og fare vill; jf. faren
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest dialektalt eller litterært
1.1 
om person
 som har gått seg vill
; som har mistet vei, sti eller retning
1.2 
om fe, husdyr
 som er kommet bort fra gjeteren, bølingen e.l. og flakker omkring uten å kunne finne tilbake
1.2.1 
overført, om menneske
1.3 
som er drevet, kommet bort, har slitt seg løs fra sin faste, vanlige plass, rute eller bane
2 
om person
 som er kommet ut på farlige, umoralske, syndefulle veier
; som er forvillet i synd
mest dialektalt eller litterært
1.1 
om person
 som har gått seg vill
; som har mistet vei, sti eller retning
SITATER
  • en vildfaren vandringsmand i ørkenen
     (Gabriel Finne To Damer 151 1891)
  • der kom en magtfyldt ro i hendes sind, som hos vildfaren mand, naar han øiner vei
     (Olaf Benneche Juvet 121 1928)
  • villfarne flyvere
     (Dagbladet 1933/151/2/4)
1.2 
om fe, husdyr
 som er kommet bort fra gjeteren, bølingen e.l. og flakker omkring uten å kunne finne tilbake
1.2.1 
overført, om menneske
SITATER
1.3 
som er drevet, kommet bort, har slitt seg løs fra sin faste, vanlige plass, rute eller bane
SITATER
  • nede paa værverne flød vildfarne baader
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 82 1926)
     | revet løs av stormen
  • Cesca … stuvet alle vildfarne effekter bort paa steder, hvor Jenny aldrig fandt dem igjen
     (Sigrid Undset Jenny 78 1911)
  • [han kjente seg] lik en vildfaren meteor i tomrummet
     (Ejlert Bjerke Fantaster 58 1925)
  • en villfaren vår i februar
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 23 1972)
om person
 som er kommet ut på farlige, umoralske, syndefulle veier
; som er forvillet i synd
SITATER
  • fortællingen om den vildfarne sønnen
     (Regine Normann Min hvite gut og andre fortællinger 33 1922)
  • et ungt vildfarent barn som blir revet ut av syndelyst
     (Sigrid Undset Husfrue 183 1921)
  • den villfarne og forlatte menneskehet
     (Carl Nærup Ord for dagen 63 1929)
  • bringe villfaren ungdom på rett vei igjen
     (Aftenposten 1955/554/2/1)