opphøre
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk uphören eller tysk aufhören;
grunnbetydning 'stanse (arbeidet) og løfte hodet for
å høre'; jf. høre
BETYDNING OG BRUK
slutte
; stanse
SITATER
-
den dyrkbare jord ophørte og vi red ind i ørkenen
-
det havde ophørt at regne
-
jeg ophørte at male der jeg stod
-
[noen] ser det slett ikke sikkert at kompaniskapet straks er opphørt
-
de gunstige finansieringsordningene som ble gitt rederne opphørte ikke
-
[en] som for lengst hadde opphørt å fungere som menneske