Det Norske Akademis Ordbok

sfinks

sfinks 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sfinksen, sfinkser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sfinksen
ubestemt form flertall
sfinkser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sviŋks], [sviŋs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk sphinx, muligens beslektet med sphingein 'kvele'; betegnelsen viser i så fall til troen på at fabelvesenet kvalte dem som ikke kunne løse dets gåter
BETYDNING OG BRUK
1 
bl.a. i egyptisk og gresk mytologi
 fabelvesen med løvekropp og menneskelig bryst og hode
EKSEMPEL
  • løse sfinksens gåte
2 
egyptisk steinfigur av en sfinks, særlig i liggende stilling
SITATER
  • den store Sfinx udhuggen af klippen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 171)
     | i ørkenen ved Gisa i Egypt
  • i sammenligning
     
    han sitter stiv som en sfinks
     (Arthur Omre Smuglere 79 1935)
  • der lå pyramidene, der lå sfinksen, de ufattelige monumentene som hadde trukket turister fra lenge før vår tidsregning
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
3 
person som er (eller legger an på å virke) gåtefull, uutgrunnelig, utilnærmelig
SITATER
  • Skotlands skjønne sfinx
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 230)
     | om Maria Stuart
  • på Carl Johan kalte de ham velvillig-spottende sfinksen. Se der går sfinksen!
     (Nils Collett Vogt Fra gutt til mann 327 1932)
     | om Henrik Ibsen
  • Mona Lisa … Sfinxen med den hvite strupe
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 250 1949)
4 
foreldet
 tussmørkesvermer