Det Norske Akademis Ordbok

lindre

lindre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlindret, lindret, lindring
preteritum
lindret
perfektum partisipp
lindret
verbalsubstantiv
lindring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li`ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk lindern, til linde, lind 'vek, sart, mild', grunnbetydning 'bøyelig', samme ord som linn; se også lindring
BETYDNING OG BRUK
mildne
; dulme
; døyve (smerte, nød e.l.)
EKSEMPLER
  • lindre smertene
  • lindre nøden
  • lindrende medisin, middel
  • lindrende behandling, omsorg
     | særlig av pasienter med uhelbredelig sykdom
SITATER
  • lindre sorgen
     (Henrik Ibsen Catilina 44 1875)
  • Herren [strøk] med sin lindrende hånd over sårene
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 384 1873)
  • stemmens lindrende tyste klang
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 275)
  • [brygget] varmet og lindret faktisk litt
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • smilet hennes lindret som et beger med vann etter dager i ørkenen
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
  • alt gav [diakonissene] avkall på, for å lindre sykdom og smerte
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)