Det Norske Akademis Ordbok

ri

Likt stavede oppslagsord
ri 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrir, red, ridd, ridning
presens
rir
preteritum
red
perfektum partisipp
ridd
verbalsubstantiv
ridning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:]Uttale-veiledning
VARIANTride
ETYMOLOGI
av norrønt ríða; jf. også tilsvarende dansk form ride, av gammeldansk rīthæ
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sitte (vanligvis over skrevs) på ryggen av hest (eller annet ridedyr) og bevege seg frem ved å få dyret til å skritte ut, trave eller galoppere
1.1 
i adjektivisk presens partisipp
 om person, skyss
 som beveger seg til hest
1.1.1 
mest muntlig, om vei, terreng
 fremkommelig for rytter
1.2 
sitte på sykkel (eller lignende fremkomstmiddel)
; sykle
2 
bevege seg fremover sittende over skrevs (på kjepphest, lime e.l.)
2.1 
sitte over skrevs (på, over noe som beveger seg eller står stille)
2.2 
om hanndyr
 bedekke
2.3 
under samleie
 være den som ligger eller sitter øverst (og utfører bevegelsene)
3 
i folketro, om overnaturlig vesen, særlig maren
 sitte over skrevs på brystet av (sovende) og fremkalle onde drømmer hos, gjøre forrykt
3.1 
brukt for å uttrykke ergrelse over vranghet, umulighet hos en person
 hjemsøke
; plage
3.2 
om smerte, angst, ulyst e.l.
 stadig plage, trykke
4 
især om fartøy eller person
 seile, bevege seg på (sjø, bølger)
5 
poetisk, om storm, uvær
 fare
; rase
sitte (vanligvis over skrevs) på ryggen av hest (eller annet ridedyr) og bevege seg frem ved å få dyret til å skritte ut, trave eller galoppere
EKSEMPLER
  • ri i skritt, trav, galopp
  • komme ridende på en hvit hest
SITATER
  • se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole
     (Matt 21,5)
  • aasgaardsreien i fylking rider
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 319)
  • han rider på sin hvide stridshest
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 165 1872)
  • arkaiserende, balladestil
     
    bergkongen red sig under ø
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 11 1883)
  • nu rider han Ryenbergene nedover
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 87 1872)
  • ned fra Svartetind min høg rap bortover lien strøg; … og en mand på ryggen red
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 123)
  • aldrig red jeg slig en fole!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 8)
  • da sadlede han sin hest og red fra gaarden
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 151)
  • [Wilde] red sig en tur
     (Thomas Krag Ada Wilde 20 1896)
  • [Deres mor] ridde pragtfuldt
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 167 1915)
  • hun ridde hjem
     (Knut Hamsun Men livet lever I 235 1933)
  • Kari [skulle] ride brur
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 29 1923)
     | dra til kirke på hest for å vies
  • «ikke ri broen – … Ri vadestedet –»
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 324)
  • hver gang jeg har perm tar jeg kamelen min og rir en tur i ørkenen
     (Axel Jensen Ikaros 81 1957)
  • soldater fra hæren [hadde] kommet ridende over prærien for å forsvare de hvite og slå oppstanden ned
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
  • den som skal ri inn i solnedgangen her nede, må ri fort
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
UTTRYKK
ri inn
venne (hest eller annet dyr) til å være ridedyr
; dressere som ridedyr
  • [jeg vil] tilgagns ride [hesten] in
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 42 1874)
ikke ri den dag man saler
ordtak
 være sen til å komme i gang, bli ferdig, eller bestemme seg
ri sin pegasus
se pegasus
ri på ledelsen
se ledelse
1.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
ridende
 om person, skyss
 som beveger seg til hest
SITATER
  • Ikke kjørende og ikke ridende
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 32)
     | eventyrtittel
  • ridende skyds
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 82)
  • substantivert
     
    et tog, dels af ridende, dels af gående
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 196 1872)
  • da hun snudde seg fikk hun se en avdeling ridende politi svinge oppover Karl Johan
     (Torborg Nedreaas De varme hendene 190 1952)
1.1.1 
mest muntlig, om vei, terreng
 fremkommelig for rytter
SITAT
  • [hesten] korter alltids veien for dig så lenge det er ridendes, siden får du ta foten fatt
     (Regine Normann Nye eventyr 9 1926)
1.2 
sitte på sykkel (eller lignende fremkomstmiddel)
; sykle
SITAT
  • som om den lette vinglingen motbakken forårsaket, ikke bare gjaldt for sykkelen han red, men også for hvem han var
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 416 2009)
bevege seg fremover sittende over skrevs (på kjepphest, lime e.l.)
EKSEMPLER
  • ri på en kjepphest
  • ri på trappegelenderet
     | la seg gli nedover gelenderet
SITAT
UTTRYKK
ri kjepphester
ri på staven/stavene
bremse farten under skiløping ved å sitte over skrevs på skistaven(e)
  • og saa du rider paa staven altid
     (Sigrid Undset Vaaren 92 1914)
2.1 
sitte over skrevs (på, over noe som beveger seg eller står stille)
SITATER
  • mangen liden gut, som red paa hvælvet hjem til slut
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 160)
     | jf. hvelv
  • [matrosen satt] og red over bommen
     (Jonas Lie Gaa paa! 132 1882)
  • læreren sad, som han pleiede og red på et stoleben, mens han bladede frem og tilbage i bogen
     (Edvard Grieg Artikler og taler 16)
  • [hep, hep sa den lille ustanselig] mens hun red paa Munthes nakke
     (Amalie Skram Samlede Værker II 464)
  • foran [speilet] red løitnant Mathias Plathe Bircheruud skrævs over en træstol og barberede sig
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 13)
  • [et avlangt] bygværk med et tukt og trodsigt taarn ridende midt paa tagryggen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 32)
     | plassert tvers over takryggen
  • de sitter og rider på rærne over hele riggen
     (Jens Bjørneboe Haiene 86 1974)
  • et par ganger så jeg en [reve]valp som red på en annen, som om de paret seg
     (Andreas Tjernshaugen Reven 124 2021)
UTTRYKK
ride ranke
se ranke
ri hvelvet
se hvelv
2.2 
om hanndyr
 bedekke
SITAT
2.3 
under samleie
 være den som ligger eller sitter øverst (og utfører bevegelsene)
SITATER
  • hvis han ikke hadde stoppet hurtig nok, ville jeg ha fått orgasmen i ridende stilling
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 97 1966)
  • jeg red henne, og plutselig ble hun mykere. Da jeg forstod at hun også nøt, strakte jeg meg fram for å nå munnen hennes
     (Odd Klippenvåg Et virkelig liv 61 1991)
  • [han lugget] henne ubevisst i håret mens han red henne
     (Jan Kjærstad Erobreren 140 1996)
  • hun satt skrevs over ereksjonen og begynte å ri meg
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 29 2004)
  • hun sto bøyd over meg som om hun ville ri meg
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 76 2014)
i folketro, om overnaturlig vesen, særlig maren
 sitte over skrevs på brystet av (sovende) og fremkalle onde drømmer hos, gjøre forrykt
SITAT
  • da han netop var sovnet, raabte han og sagde, at maren reed ham
     (P.A. Munch (oversetter) Norges Konge-Sagaer I side 11 1859)
UTTRYKK
ri som en mare
plage
 | jf. mare
  • en schlager som på det tidspunkt … red det hele land som en mare
     (Agnar Mykle Tyven, tyven skal du hete 203 1951)
  • debatten om asylbarna … har ridd regjeringen og justisminister Anders Anundsen som en mare siden i fjor høst
     (Dagsavisen 18.05.2015/4)
3.1 
brukt for å uttrykke ergrelse over vranghet, umulighet hos en person
 hjemsøke
; plage
SITATER
  • naar det lynnet red ham
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 138)
  • selve djævelen rir den fordømte Erna
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 174 1927)
  • – Hva fankern er det som rir deg? Sitter og fornærmer kameraten min
     (Kjell Askildsen Kjære, kjære Oluf 62 1974)
  • «Hva er det som rir deg?» sa min mor ofte da jeg var liten, og jeg kunne ikke svare
     (Elin Brodin Unaturlig 147 1999)
3.2 
om smerte, angst, ulyst e.l.
 stadig plage, trykke
EKSEMPEL
  • dødsangsten red ham
SITATER
især om fartøy eller person
 seile, bevege seg på (sjø, bølger)
SITATER
  • tør ingen ride så høj en båre, så giv mig roret
  • saa svær var søen herinde, at fartøiet red hele bakken under
     (C. Schollert Lodsliv om Færder 42 1884)
  • [Svåva] var valkyrje og red veir og vove
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 138 1899)
  • smaa skumflager ridende paa dønningerne
     (Andreas Haukland Havet 32 1906)
  • «Kobben» rei snart paa vældige, kvitskummende sjøer
     (Johan Bojer Samlede verker IV 50)
  • de ser på havet og fuglene, og på surferne som rir på dønningene
     (Bjørg Vik En gjenglemt petunia 94 1985)
  • kanskje rir vi på en bølge så roret henger i løse luften
     (Kari Bøge For alt jeg vet 111 2000)
UTTRYKK
ri for ankeret
om fartøy
 ligge for anker under storm (som får det til å rive og slite i kjettingen(e))
  • [fiskekutterne] ligge [på «Doggeren»] og rider for ankerne
     (Jonas Lie Rutland 77 1880)
ri stormen
sjøfart
 ligge på sjøgangen
  • poetisk
     
    jeg maa stormens fortvilelse ride
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 17 1919)
ri stormen av
 | sjelden ri havet av
1 
om fartøy
 komme gjennom en storm ved å ligge på været
  • Rutland havde vidst at smutte sig frem mellem skjærene og ride havet av
     (Jonas Lie Rutland 290 1880)
  • [stormen] var kommet dættende som ut av en sæk. Og det var ikke andet at gjøre end at ri den av
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 159)
  • skibet er stukket tilhavs for å ride stormen av
     (Arbeiderbladet 1930/44/1/2–3-4)
  • spleise en wire, ride av en storm, eller banke rust i en kjettingkasse
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 121 1957)
2 
overvinne vanskeligheter
  • vi får se at ride stormen af
     (Henrik Ibsen En folkefiende 207 1882)
  • de styrende trodde de hadde ridd stormen av
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
poetisk, om storm, uvær
 fare
; rase
SITAT
  • vinteren red over [Jemtlands]sletten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 9 1870)