vant - Det Norske Akademis ordbok

vant

adjektiv

BØYNINGvant

UTTALE[vant]

ETYMOLOGI

perfektum partisipp (i nøytrum) av venne; påvirket av van; jf. dansk vant

BETYDNING OG BRUK

med preposisjonene til, med (eller nå sjelden ved)

som er blitt vennet, har vennet seg (til)

; som har kommet i vane (med)

EKSEMPLER

SITATER

[bjørnen] var ikke vant ved at age

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 63)
det var andet slag, end præsten var vant ved

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 221 1879)
jeg er vant til luften på prærierne

(Henrik Ibsen Samfundets støtter 54 1877)
hun har jo nu så længe været vant til at være den rådende her

(Henrik Ibsen Rosmersholm 66 1886)
jeg er så vel vant til at gå min vej alene

(Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 60 1896)
vi var saa godt vant med [bikkjelevenet]

(Otto Sverdrup Nyt Land I 373 1903)
han var ikke vant ved det

(Tryggve Andersen Fabler og hændelser 78 1915)
paa de tider, jeg var vant til at staa op

(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 38)
hun er vant med at bruke fingrene til hosebinding

(Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 284)
kallene stemte mandjevnt paa den, de var vant at stemme paa

(Johan Bojer Samlede verker I 62)
[jeg er] saa vant med han naa

(Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 87 1935)
han var ikke vant med alkohol, og allerede etter et par glass ble han susete

(Erik Fosnes Hansen Salme ved reisens slutt 364 1990)
jeg er ikke vant til å være sammen med folk

(Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)

UTTRYKK

være godt vant

ha pleid å leve under gode forhold

; være bortskjemt

gaar krigen løs, vil vi spore uleiligheder nok – vi er for godt vante

(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 284)
de er ikke så godt vant, de klarer seg uansett med lite

(Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)

være bedre vant

være vant til rikere, lykkeligere kår enn de man har nå

jeg synes maten var bra, jeg er ikke bedre vant
folk i gamle dager var ikke bedre vant

(Dagbladet 1931/96/3/2)
hun anså det som en degradering å måtte bo her på østkanten, hun som hadde vært bedre vant

(Knut Faldbakken Eksil 51 1997)

erfaren

; øvet

| jf. sammensetninger som båtvant, krigsvant, scenevant

EKSEMPLER

SITATER

et vildt æsel, der er vant i ørkenen

(Jer 2,24 eldre oversettelse; 2011: som kjenner ørkenen)
Myres vante øre opfanged som en mildere klang i latteren

(Amalie Skram Samlede Værker II 520)
et menneske saa gammelt vant og dyktig som Ingeborg

(Peter Egge Inde i Fjordene 98 1920)
hun hadde vante hender, behandla koppestellet nennsomt

(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
han er vant til å kjøre, flink på rattet, langt over gjennomsnittet

(Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)

sedvanlig

; vanlig

SITATER

han ejer i dag ei vante bouquet til sit vindu

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 14)

| den vanlige
[Ney begynte] angrebet med sin vante uforfærdethed

(Alexander L. Kielland Novelletter 134 1879)
jeg drev om paa speideri efter gamle vante viis

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 88)
driv du kun dit vante stel

(Henrik Ibsen Digte 115 1875)
[skredderen] vandrer aar for aar sin vante gang

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 73)
[elven] vandred sine vante veie

(Carl Theodor Caspari Vildren 71 1905)
[fuglen] fløi den vante vei over grinden

(Jacob B. Bull Fjeldkraker og skogstrold 149 1906)
Simon sat paa sin vante plads

(Sigrid Undset Korset 53 1922)
jeg vendte tilbake fra Utopienes verden, eller maoismen, til min vante plass blant de intellektuelle i Norge

(Dag Solstad 3 essays 17 1997)
gjengen er der; klatrer, sykler, holder på i den vante tralten

(Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)

UTTRYKK

gå sin vante gang

gå, skje på den vanlige måten