Det Norske Akademis Ordbok

blemmy

blemmy 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; blemmyen, blemmyer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blemmyen
ubestemt form flertall
blemmyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ble´m:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin Blemmyae, Blemyae, Blemyes, Blemyi (flertall), fra gresk Blemyes, Blemmyes (flertall)
BETYDNING OG BRUK
i tidlig historisk tid
 person som tilhørte et nomadefolk i ørkenen og i Nildalen sør for Egypt (og som man i oldtiden trodde var fabelvesener uten hode og med øyne og munn på brystet)
SITAT
  • i øst press av perserne, i syd innfall av blemmyer, libyske og mauretanske folk
     (H.P. L’Orange Fra principat til dominat 48 1958)