munk - Det Norske Akademis ordbok

munk

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; munken, munker

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

munken

ubestemt form flertall

munker

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[moŋk]

ETYMOLOGI

av norrønt munkr, fra gammelengelsk munc, munuc, fra gresk monakhos 'eneboer', avledet av monos 'alene'; jf. mono-; i denne betydningen etter forskjellige former for likhet med mann som har avlagt klosterløfte, tilhører en bestemt munkeorden; i denne betydningen forkortet form av munkelikør

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

religion, især kirkehistorie

(kristen) mann som trekker seg tilbake fra verden for å leve på øde steder alene med sin gud

; eremitt

kirkevesen, især om forhold i den vestlige del av kristenheten fra Benedikt av Nursias tid (480–547)

mann som har avlagt klosterløfte (og ikke eller svært sjelden forlater sitt kloster)

religion

mann av annen religion enn kristendommen, især buddhisme eller hinduisme, som har avgitt løfte om å vie sitt liv til sin religion og leve etter bestemte regler

overført

4.1

i lek

trefot, stein e.l. brukt som mål til å kaste på

4.2

bakverk i form av små bollelignende kaker, laget av røre og stekt i munkejern

4.3

spesielt avløpsrør for settefisk

4.4

zoologi

gråbrun fugl i sangerfamilien med rødbrun (hos hunnen) eller svart (hos hannen) hette

muntlig

munkelikør

religion, især kirkehistorie

(kristen) mann som trekker seg tilbake fra verden for å leve på øde steder alene med sin gud

; eremitt

EKSEMPEL

de første kristne munker levde i ørkenen i Egypt på 200-tallet

kirkevesen, især om forhold i den vestlige del av kristenheten fra Benedikt av Nursias tid (480–547)

mann som har avlagt klosterløfte (og ikke eller svært sjelden forlater sitt kloster)

| jf. augustinermunk, benediktinermunk, karmelittmunk; jf. også nonne

SITATER

gaa over til katholisismen og blive munk

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 506)
i klostrene bad munkene nat og dag

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 157)
overført

etter frokost satte han seg ned med manuset, var en munk i sitt scriptorium

(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)

religion

mann av annen religion enn kristendommen, især buddhisme eller hinduisme, som har avgitt løfte om å vie sitt liv til sin religion og leve etter bestemte regler

| jf. buddhistmunk

EKSEMPEL

en buddhistisk munk

SITAT

inne i tempelet satt de eldre munkene bøyd over tykke tibetanske bøker

(Erika Fatland Høyt 524 2020)

overført

4.1

i lek

trefot, stein e.l. brukt som mål til å kaste på

UTTRYKK

slå munk

(ved å kaste stein eller kjepp å) prøve å slå en munk over ende, som er stilt opp i en viss avstand, ofte inne i en opprisset ring

Maal og Minne 1931, 138–139

slå (kaste) smutt, fiskesprett

når vi om søndagseftermiddag skulde ha lit moro sammen med jævninger i alder og kår, kunde vi få lov til å gå ned i en av de to nærmeste plasser og «ta bom» (jfr. dansk «lege skjul»), «slå monk» …

(Knud Knudsens livsminner 8)
å kaste flyndre, å slå munk, fiskesprett eller å smutte stein. Kjært barn har mange navn

(Adresseavisen 05.09.2019/38)

4.2

bakverk i form av små bollelignende kaker, laget av røre og stekt i munkejern

SITATER

[det gode liv er å sitte] på Strand kafé og spise munker og prate med gubbene

(Agderposten 21.08.2010/32)
den annonserte crêpe viste seg å være nærmest en slags munk

(VG 03.12.2010/38)