Det Norske Akademis Ordbok

gårdsplassen

45 treff

  • gårdsplass

    substantiv åpen plass mellom bygningene på en gård, jf. gårdsrom, gårdsruin ...
  • portbygning

    substantiv del av bygning hvor hovedporten med inngang til gårdsplassen befinner seg ...
  • brunrød

    adjektiv rød med brunt skjær ...
  • åndebesvergelse

    substantiv det å besverge, drive bort ånder, kraftuttrykk ...
  • stupa

    substantiv haug- eller kuppelformet buddhistisk kultbygning, reist over kongegrav, hellig sted e.l. ...
  • snøsludd

    substantiv tung, våt snø ...
  • truckkjører

    substantiv truckfører ...
  • nålespiss

    substantiv spiss på nål ...
  • bøketre

    substantiv bøk ...
  • svinefylking

    substantiv kileformet fylking, hæroppstilling ...
  • sportsplass

    substantiv idrettsplass ...
  • asfaltere

    verb belegge med asfalt ...
  • grillspyd

    substantiv liten metallstang som minner om et spyd, brukt til å tre matbiter på før de grilles, jf. grillspidd, rett tilberedt ved bruk av grillspyd ...
  • kut

    substantiv det å kute, løpe, renne av gårde jf. julekut ...
  • beplantning

    substantiv det å beplante, noe som er plantet, særlig trær og busker ...
  • stråtak

    substantiv stråtekket tak ...
  • skoggerlatter

    substantiv skogrende latter ...
  • late

    verb dovne seg ...
  • rutsjebane

    substantiv (lekeapparat med) bane til å rutsje på, berg- og dalbane ...
  • skytelys

    adjektiv lys nok til å se og skyte ...
  • landlig

    adjektiv som gjelder, er typisk for eller minner om (livet på) landet ...
  • bislag

    substantiv overdekket eller helt innbygd rom foran inngangsdør til et hus, til å hindre trekk, holde væte ute o.l. jf. vindfang ...
  • visevert

    substantiv stedfortreder, hjelper for verten, vertinnen i et større selskap, eller person som fungerer som vert hvis denne må forlate selskapet, toastmaster vaktmester ...
  • hutre

    verb skjelve, grøsse av kulde (ofte med dempet, skjelvende lyd), hukre ...
  • uterom

    substantiv uisolert tilbygg, utendørs bod eller uthus, (avgrenset) areal utendørs, i tilknytning til bygning(er) til forskjell fra rom innendørs ...
  • gjalle

    verb gi fra seg sterk, høy lyd, skinne ...
  • skrap

    substantiv det å skrape(s), gamle, kasserte eller verdiløse tingudugelige og mindreverdige individer, stor plage jf. jernskrap ...
  • skrense

    verb gli (ukontrollert) sidelengs, støte borti, skrubbe mot (noe) (ved å gli på skrå, til siden), gli rykkevis ut (fordi kraften blir for stor), avvekslende fire...
  • leiegård

    substantiv bygård med leiligheter (til utleie), bygslet gård ...
  • sementere

    verb dekke, kle, feste, fylle med sement, fastholde (og styrke) (noe eksisterende), øke innholdet av et stoff i overflaten av et metall ved å la stoffet diffundere inn i met...
  • sleip

    adjektiv som har en (jevn og) fuktig, våt overflate som det er vanskelig å få fotfeste eller tak på, lur, snedig (og vanskelig å komme til livs, avsløre),...
  • lampe

    substantiv innretning som frembringer kunstig lys, tidligere ved forbrenning av væske, nå særlig ved elektrisitet, apparat som gir flamme (av høy temperatur), lite (farg...
  • anstalt

    substantiv omstendelige og unødige forberedelser, institusjon med et bestemt formål, f.eks. behandling, oppdragelse eller undervisninginstitusjon for behandling av psykisk syke per...
  • dyrisk

    adjektiv som tilhører, kjennetegner eller minner om dyr, jf. animalsk, vill ...
  • fremskutt

    adjektiv som står, stikker, frem (foran noe annet, eller lenger frem enn forventet), fremstående som er flyttet til et tidligere tidspunkt ...
  • hjertelig

    adjektiv som (i sin opptreden) viser kjærlige, velvillige følelser, jf. elskverdig, dyp, inderlig og oppriktig, som er (eller er preget av) uttrykk for kjærlighet, velvilj...
  • kue

    verb tvinge (fiende, opprører) til lydighet eller føyelighet (med fysisk makt), slå ned, dempe (opprør e.l.), få i sin makt jf. underkue, holde (noen) unde...
  • pøl

    substantiv (gjørmete, skitten) dam, pytt, samling, blanding av skitne, utiltalende ting jf. blodpøl, (forestilt) sjø av ild og svovel som er de fordømtes pinested i h...
  • dritt

    substantiv ekskrement (fra menneske eller dyr), smuss noe svært dårlig, gjenstand, ting av lav kvalitet dårlig menneske ...
  • feie

    verb rense, gjøre ren (især ved hjelp av kost e.l.), gni (hornene) rene for hud og hår (med en rask, voldsom bevegelse) rive, skyve, drive (i en gitt retning), fare vold...
  • spinne

    verb (med fingrene og med håndtein, eller på rokk, maskin) tvinne sammen (og trekke ut) fibere (av ull, bomull, lin e.l.) til en tråd, lage noe som minner om spinning, tv...
  • lyse

    verb gi lys, (begynne å) gi lys, la det bli lyst (ved hjelp av lampe, lykt e.l.), være opplyst av (klart og sterkt) lys og kaste lys, skinn, glans tilbake kunngjøre (i e...
  • svinge

    verb bevege, føre (noe) i bue (frem og tilbake, én eller flere ganger), gjøre bevegelse(r) i bue (med redskap, kroppsdel e.l.), dreie (noe) om en (fast) akse, slenge (...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...

Viser treff 1 til 45 av 45 totalt