Det Norske Akademis Ordbok

skrap

skrap 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; skrapet, skrap
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skrapet
ubestemt form flertall
skrap
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra:p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skrape (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skrape(s)
; skraping
; skrapende lyd
SITAT
2 
kollektivt
 gamle, kasserte eller verdiløse ting
; skrammel
; skrot
 | jf. jernskrap
SITATER
  • jeg vil holde auktion over skrab og skrammel
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 218)
  • den arme sagen og øksen fra baaten [var] no skrap
     (Johan Bojer Samlede verker IV 165)
  • gårdsplassen er full av skrap, stabler av steiner, et halvt nedrast stillas, sykler i klynger, klesvask
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
2.1 
overført
 udugelige og mindreverdige individer
 | jf. pakk
SITATER
  • blandt den fiskende almue er naturligvis en hel del raps og skrab
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 9 1865)
  • det var skrap til folk!
     (Hans E. Kinck Ungt folk 266 1924)
2.2 
overført
 stor plage
; vederstyggelighet
SITAT
  • vi får vel gi deg en sprøyte, så du slipper å være redd for å få kikhoste og sånt skrap
     (Anne-Cath. Vestly Aurora i blokk Z 12 1966)