Det Norske Akademis Ordbok

beplantning

beplantning 
substantiv
BØYNINGen; beplantningen, beplantninger
UTTALE[bepla´ntniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beplante, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å beplante
SITAT
  • Katrine og jeg [stod] ute på trappa til huset i Havnegaten og diskuterte beplantning
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
2 
noe som er plantet, særlig trær og busker
; plantning
SITAT
  • jeg husket beplantningene, gårdsplassen, hellelagte gangstier, plenenes grønne plan, trærnes rislende skygger, den intense lukten av grønt
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)