Det Norske Akademis Ordbok

hutre

hutre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhutret, hutret, hutring
preteritum
hutret
perfektum partisipp
hutret
verbalsubstantiv
hutring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord; se også hutrende
BETYDNING OG BRUK
1 
skjelve, grøsse av kulde (ofte med dempet, skjelvende lyd)
; hukre
SITATER
  • han laa og huttrede og frøs
     (Jonas Lie Gaa paa! 170 1882)
  • mens de red, syntes han at fryse; han hutret nogen ganger
     (Sigrid Undset Husfrue 491 1921)
  • [de] hutret og slog armene, halvgale av den isende kulden
     (Johan Bojer Samlede verker IV 56)
  • Dan hutret seg da han gikk over gårdsplassen
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • et menneske hadde … begitt seg tynnkledt og hutrende gjennom snøen
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • hun hutret i den kalde kjellerlufta
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
2 
om visse dyr, særlig hare, orrhane og frosk
 hukre
SITAT
  • det hutret oppe fra hestehagen – hare
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 100 1930)