sleip - Det Norske Akademis ordbok

sleip

adjektiv

MODERAT BOKMÅLsleipt

nøytrum

sleipt

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[slæip]

ETYMOLOGI

av norrønt sleipr

BETYDNING OG BRUK

som har en (jevn og) fuktig, våt overflate som det er vanskelig å få fotfeste eller tak på

; såpeglatt

; slibrig

SITATER

fed, sleip, stor sild

(Jonas Lie Gaa paa! 19 1882)
gulvet var aldeles sleipt av blod

(Regine Normann Nye eventyr 51 1926)
[neset] er blankt og sleipt

(Johan Bojer Folk ved sjøen 195 1929)
den asfalterte gårdsplassen … var våt og sleip av snesludd

(Stein Ståle Åndemasken 190 1943)
[skogsneglene] er overalt, de er sleipe og tykke

(Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
underlaget er sleipt, de faller om kull

(Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)

overført

lur, snedig (og vanskelig å komme til livs, avsløre)

; utspekulert

SITATER

sleipe spekulationer

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 183)
den sleipe strategien lyktes umiddelbart

(Kjersti Scheen Teppefall 8 1994)
jeg liker biler med forhjulstrekk, men den sleipe selgeren overtalte meg

(Øystein Lønn Hva skal vi gjøre i dag? LBK 1995)
rundlurt av sleipe bankfolk

(Karin Sveen Klassereise LBK 2000)

UTTRYKK

sleip ål

sleip person

; sleiping

| jf. slimål

ingen hadde tatt Harriet på fersk gjerning. Hun syntes … hun var en sleip ål

(Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)

innsmigrende og forekommende, men falsk

; glatt

SITATER

han var saa snaap og sleip og glat

(Peter Egge Inde i Fjordene 206 1920)
sleipe taksigelser

(H. Wiers-Jenssen Laurentius 90 1923)
Dag Aas er … opportunistisk, sleip, jålete og evig smilende

(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)