sleip
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sleipen, sleiper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sleipen
ubestemt form flertall
sleiper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slæip]
ETYMOLOGI
substantivering av sleip (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
sleping
UTTRYKK
kjøre på sleip
kjøre (f.eks. stokk) med den ene enden slepende på bakken
2
mest dialektalt
glatt stokk som underlag for noe som skal dras eller kjøres