Det Norske Akademis Ordbok

gårdsplass

gårdsplass 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
åpen plass mellom bygningene på en gård
; tun
; åpen plass som tilhører et hus (særlig en villa)
 | jf. gårdsrom
SITATER
  • denne leg [krig med kjegler] udførtes …. ei i præstegaarden eller Holmsboe, hvis gaardsplads var ujævn
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 22)
  • jeg gikk ut på gårdsplassen og støttet meg til traktoren
     (Pål Gerhard Olsen Svart, svart – og et tynt lag hvitt 30 1985)
  • all vask i huset og feiing på gårdsplassen tok også tausene seg av
     (Torill Thorstad Hauger Måne over Eikaberg 78 1998)
  • hver dag kunne de spasere i den lukkede del av gårdsplassen
     (Kristian Ottosen Redningen 160 1998)
  • stallen og gårdsplassen med alle de dyriske og møkkete luktene
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • jeg [hadde] bestemt meg for å bo i leiegårder, helst inngjerdet, med sykkelstativer og rutsjebaner på gårdsplassen
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
  • på gårdsplassen foran huset stod allslags gammel drit: Et bilvrak, en campingvogn, rustne motordeler, fuktige vedstabler
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
  • gårdsplassen var brolagt
     (Sissel Lange-Nielsen Rød engel 18 2001)
2 
gårdsruin
SITAT