Det Norske Akademis Ordbok

foresatte

46 treff

  • klassekontakt

    substantiv person som velges av en klasses foresatte som representant i skolesamarbeidet jf. kontakt ...
  • fjernsynsopptak

    substantiv TV-opptak ...
  • skolekomplott

    substantiv komplott av skoleelever mot lærere og foresatte ...
  • foresatt

    adjektiv som har (offentlig) myndighet over noen, som har kommandomyndighet jf. overordne ...
  • klassekasse

    substantiv kasse, pengebeholdning samlet inn fra foresatte til bruk for en skoleklasse ...
  • obediens

    substantiv lydighet som geistlige skal vise overfor sine foresatte ...
  • foreldreråd

    substantiv råd hvor alle foreldre eller foresatte er medlemmer ...
  • nådigherre

    substantiv adelsmann eller annen høytstående mann (især sett i forhold til tjenestefolk) jf. nådigfrue ...
  • bortlove

    verb som er blitt lovet bort i ekteskap av sine foresatte ...
  • kontaktlærer

    substantiv lærer i grunnskole eller videregående skole som har hovedansvar for en elevgruppe, og som også er bindeledd mellom skolen og elevenes foresatte jf. klassestyrer, kla...
  • bomullsbarn

    substantiv barn som blir overbeskyttet av foreldre og foresatte jf. curlingbarn ...
  • informasjonskontor

    substantiv kontor hvor man gir informasjon ...
  • skoletvang

    substantiv tvang som skolelivet medfører, tvang som pålegger foreldre, foresatte å sende sine barn i skolepliktig alder i grunnskole ...
  • undervisningsplikt

    substantiv plikt for lærer til å undervise i et visst antall timer ved skole, universitet o.l., plikt for foreldre, foresatte til å la barn i skolepliktig alder motta (forsvar...
  • dukkebarn

    substantiv dukke som forestiller et barn, nett og yndig liten jente, småjente eller ung kvinne som (av foreldre eller foresatte) blir behandlet som et vesen uten selvstendig personlighet...
  • insubordinasjon

    substantiv disiplinært brudd på kravet om lydighet mot foresatte ...
  • pengebrev

    substantiv brev som inneholder penger, (svindel)brev (især via e-post) som inneholder løfte om penger ...
  • orientaler

    substantiv person fra Orienten jf. østerlender ...
  • bortløpen

    adjektiv som er løpt bort, rømt (fra eier, ektefelle, foresatte e.l.) ...
  • rebellere

    verb gjøre væpnet opprør (mot statsoverhode, regjering, myndighet), være gjenstridig, ulydig ...
  • pressekontor

    substantiv avdeling i selskap, politisk parti, etat, organisasjon, e.l. med ansvar for kontakt med pressen ...
  • avisskriveri

    substantiv det å skrive i eller for en avis, jf. skriveri, en serie oppslag, artikler i avis jf. skriveri ...
  • anmerkning

    substantiv det å sette merke ved, kritisk bemerkning, melding fra skolen om dårlig orden eller oppførsel hos en elev forklarende opplysning til en tekstavsnitt som oftest er t...
  • nøkkelbarn

    substantiv barn som etter skolen kommer hjem til låst dør fordi foreldrene eller de(n) foresatte er borte på arbeid, og som derfor har nøkkel til hjemmet (f.eks. i en s...
  • rebell

    substantiv deltager i væpnet opprør (mot statsoverhode, regjering, myndighet), person som setter seg opp mot foresatte, mot gjengse meninger, mot normer og regler e.l. ...
  • forevise

    verb vise (frem) ...
  • oppsetsig

    adjektiv som setter seg opp imot sine foresatte eller øvrigheten ...
  • trassalder

    substantiv periode i barns liv (typisk i 1½–3-årsalderen) da barnet spesielt ofte trosser foresatte, av trang til selvstendighet ...
  • barnekår

    substantiv (privilegert) kår, vilkår, stilling som man som barn har (i forholdet til foreldre, foresatte e.l.) ...
  • nedfallsfrukt

    substantiv frukt som er falt ned fra treet ...
  • likemann

    substantiv person som kan måle seg med, er jevnbyrdig med noen, likeperson ...
  • undergiven

    adjektiv underdanig (mot), som ydmykt, tålmodig, selvutslettende bøyer seg under en annens vilje eller makt militærperson som overfor sin foresatte, overordnede, har plikt t...
  • puritanisme

    substantiv (den) radikal(e) protestantisk(e) bevegelse som puritanerne startet i England på 1500-tallet, og som nådde sin høyeste maktstilling i England under Oliver Cromwell ...
  • øvrighet

    substantiv (fellesbetegnelse for instanser, institusjoner i et samfunns, lands) styringsverk, administrasjon, personer som representerer samfunnsmakten eller myndighetene ...
  • underordnet

    adjektiv som har lavere rang (i forhold til en annen), person med lav rang (som står under andre), som er av (forholdsvis) liten betydning, underlegen til forskjell fra overordnet, avhen...
  • fullmakt

    substantiv makt, myndighet til å handle på vegne av en annen person eller på vegne av en virksomhet eller et organ, erklæring som gir (noen) fullmakt, dokument som inneh...
  • forsørge

    verb forsyne med (det som er nødvendig for livets opphold), forsyne (særlig med levnetsmidler) ...
  • varsko

    verb advare mot, varsle om fare eller risiko, sende advarende rop (særlig ropet varsko), gi beskjed (om at noe farlig, uheldig e.l. kan inntreffe) gi beskjed, informasjon (om noe)gi ...
  • forelder

    substantiv forfedre, far og/eller mor (sett i forhold til sine barn), dyr sett i forhold til sitt avkom jf. mor ...
  • begjære

    verb ønske sterkt, føle sterk seksuell lengsel etter, tiltrekning mot, be omfri til ...
  • øverste

    adjektiv som befinner seg lengst, høyest oppe (i forhold til noe annet), som er, befinner seg lengst oppe eller fremme (i forhold til noe annet), som befinner seg høyest oppe p&a...
  • tross

    substantiv fiendskap, ukuet, hardnakket holdning eller handlemåte, især overfor overmakt eller overmektig motstander ...
  • best

    adjektiv i høyeste grad tilfredsstillende og formålstjenlig, mest gagnlig, gunstig, mest skikket (til noe), utført med størst dyktighet med minst vanskelighet, mes...
  • gi

    verb rekke, levere (noen noe), utsette noen for (det som objektet betegner), dele ut kort, skjenke som gave, betale, ofre (for noe), la (noe) komme fra seg, la få (en meddelelse e...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...

Viser treff 1 til 46 av 46 totalt