Det Norske Akademis Ordbok

foresatt

foresatt 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foresette med den foreldede betydningen 'ansette som leder', med betydningspåvirkning fra tysk Vorgesetzter, latin praepositus; jf. prost
BETYDNING OG BRUK
1 
især brukt substantivert, om person
 som har (offentlig) myndighet over noen
EKSEMPLER
  • vise lydighet mot sine foresatte
  • foreldre og foresatte
SITATER
  • [som tjenestemann] har du ikke lov til at udtale nogen overbevisning, som står i strid med dine foresattes
     (Henrik Ibsen En folkefiende 76 1882)
  • frøken hadde gjort det klart for våre foresatte at de gjorde best i å forlate rommet og overlate oss [førsteklassingene] til henne
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • barneloven understreker foresattes ansvar når det gjelder å sørge for at barna får utdanning
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
2 
militærvesen
 som har kommandomyndighet
 | jf. overordne