Det Norske Akademis Ordbok

anmerkning

anmerkning 
substantiv
BØYNINGen; anmerkningen, anmerkninger
UTTALE[a´nmærkniŋ], [anmæ´rkniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anmerke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å sette merke ved
; påtegning
; tilføyelse
1.1 
kritisk bemerkning
EKSEMPEL
  • gjøre sine anmerkninger
SITAT
1.2 
melding fra skolen om dårlig orden eller oppførsel hos en elev
EKSEMPLER
  • gi anmerkning
  • få anmerkning
UTTRYKK
forevise en anmerkning
vise en slik anmerkning til foreldre eller foresatte til påtegning
forklarende opplysning til en tekst
 | jf. note
EKSEMPEL
  • en tekstutgave med opplysende anmerkninger
2.1 
avsnitt som oftest er trykt med mindre typer enn hovedteksten og særlig inneholder detaljer, unntagelser e.l.
EKSEMPEL
  • spørsmålet omtales i § 115, anmerkning 3