Det Norske Akademis Ordbok

anmerkning

anmerkning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anmerkningen, anmerkninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anmerkningen
ubestemt form flertall
anmerkninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nmærkniŋ], [anmæ´rkniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anmerke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å sette merke ved
; påtegning
; tilføyelse
1.1 
kritisk bemerkning
EKSEMPEL
  • gjøre sine anmerkninger
SITAT
1.2 
melding fra skolen om dårlig orden eller oppførsel hos en elev
EKSEMPLER
  • gi anmerkning
  • få anmerkning
SITAT
  • jeg sender dere hjem for resten av dagen, og dere får begge en anmerkning
     (Camilla Sandmo Jente (17) ikke savnet 131 2021)
UTTRYKK
forevise en anmerkning
vise en slik anmerkning til foreldre eller foresatte til påtegning
forklarende opplysning til en tekst
 | jf. note
EKSEMPEL
  • en tekstutgave med opplysende anmerkninger
2.1 
avsnitt som oftest er trykt med mindre typer enn hovedteksten og særlig inneholder detaljer, unntagelser e.l.
EKSEMPEL
  • spørsmålet omtales i § 115, anmerkning 3