Det Norske Akademis Ordbok

anmerkning

anmerkning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anmerkningen, anmerkninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anmerkningen
ubestemt form flertall
anmerkninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nmærkniŋ], [anmæ´rkniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anmerke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å sette merke ved
; påtegning
; tilføyelse
1.1 
kritisk bemerkning
EKSEMPEL
  • gjøre sine anmerkninger
SITAT
skolevesen
 melding fra skolen om dårlig orden eller oppførsel hos en elev
EKSEMPLER
  • gi anmerkning
  • få anmerkning
SITAT
  • jeg sender dere hjem for resten av dagen, og dere får begge en anmerkning
     (Camilla Sandmo Jente (17) ikke savnet 131 2021)
forklarende opplysning til en tekst
 | jf. note
EKSEMPEL
  • en tekstutgave med opplysende anmerkninger
3.1 
avsnitt som oftest er trykt med mindre typer enn hovedteksten og særlig inneholder detaljer, unntagelser e.l.
EKSEMPEL
  • spørsmålet omtales i § 115, anmerkning 3