anmerkning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anmerkningen, anmerkninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anmerkningen
ubestemt form flertall
anmerkninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nmærkniŋ], [anmæ´rkniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å sette merke ved
; påtegning
; tilføyelse
1.1
kritisk bemerkning
EKSEMPEL
-
gjøre sine anmerkninger
SITAT
-
[de] glor efter dem og gjør sine anmærkninger
1.2
melding fra skolen om dårlig orden eller oppførsel hos
en elev
EKSEMPLER
-
gi anmerkning
-
få anmerkning
UTTRYKK
forevise en anmerkning
vise en slik anmerkning til foreldre eller foresatte til
påtegning
2
forklarende opplysning til en tekst
| jf. note
EKSEMPEL
-
en tekstutgave med opplysende anmerkninger
2.1
avsnitt som oftest er trykt med mindre typer enn hovedteksten
og særlig inneholder detaljer, unntagelser e.l.
EKSEMPEL
-
spørsmålet omtales i § 115, anmerkning 3