bortløpen
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbortløpt, bortløpne 
nøytrum
bortløpt
flertall
bortløpne
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd foreldet perfektum partisipp
av løpe
BETYDNING OG BRUK
litterært
som er løpt bort, rømt (fra eier, ektefelle, foresatte
e.l.)
EKSEMPEL
-
bortløpne hunder
SITATER
-
en bortløben hustru
-
den deilige Lindelin, som sagdes for faa aar siden at være bortløben med en berider
-
«bidrag» fra den stort sett bortløpne barnefar var ikke å regne med
-
røverne hadde i vinter funnet Hanse Wandels bortløpne hest(Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)