orientaler
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; orientaleren, orientalere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orientaleren
ubestemt form flertall
orientalere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årienta:´lər]
ETYMOLOGI
etter tysk Orientale, til latin orientales, flertall 'østens folk', av orientalis;
se orient og orientalsk; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra Orienten
| jf. østerlender
; til forskjell fra oksidentaler
SITATER
-
orientaleren omgåes kun sin foresatte eller sin underordnede, aldrig sin ligemand
-
de fleste av livets raffinements har fått sin egen spesielt høitidelige form hos orientalerne
-
ingen kristen, franker eller orientaler skulle forfølges(Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)