Det Norske Akademis Ordbok

barnekår

barnekår 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, religiøst språk
 (privilegert) kår, vilkår, stilling som man som barn har (i forholdet til foreldre, foresatte e.l.)
SITATER
  • I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader! Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn
     (Rom 8,15–16; 2011: dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn)
     | jf. ånd
  • [Gud] bestemte oss til å få barnekår hos sig ved Jesus Kristus efter sin viljes frie råd
     (Ef 1,5; 2011: at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus)
  • [han] hadde seiret i kampen om barnekaaret hos gud
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 208 1919)
  • [Jesu] mål var å vekke sitt folk til å ta imot Guds gave: Evangeliet om Gudsriket, om syndsforlatelse, barnekår og broderkjærlighet
     (Samtiden 1930/649 Anton Fridrichsen)