Det Norske Akademis Ordbok

insubordinasjon

insubordinasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; insubordinasjonen, insubordinasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
insubordinasjonen
ubestemt form flertall
insubordinasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insubårdinaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Insubordination, fransk insubordination; jf. prefikset in- og subordinasjon
BETYDNING OG BRUK
særlig militærvesen
 disiplinært brudd på kravet om lydighet mot foresatte
SITATER
  • ulydighed og insubordination [hørte] til dagens orden i den franske armee
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 3)
  • doktor Semmelweis, dette er alvorlig insubordinasjon
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 34 1968)
  • det verste var at sabotasjen var så hardnakket … Insubordinasjon av første rang
     (Eystein Eggen Generalen 67 1996)