rebell
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rebellen, rebeller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rebellen
ubestemt form flertall
rebeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rebe´l:]
ETYMOLOGI
via fransk rebelle (substantiv med betydningen 'opprører' og adjektiv med betydningen 'opprørsk'), av latin rebellis (adjektiv) 'opprørsk'; jf. rebellere
BETYDNING OG BRUK
1
mest om eldre forhold
deltager i væpnet opprør (mot statsoverhode, regjering,
myndighet)
; opprører
SITAT
-
alle var ennå ikke rukket frem på nordstatenes side da rebellene angrep(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2
person som setter seg opp mot foresatte, mot gjengse meninger,
mot normer og regler e.l.
SITATER
-
denne generasjonen som nylig var svermeriske rebeller og nå sitter fastgrodd i vår etablerte maktstruktur
-
i løpet et års tid forandret hun seg fra å være en rolig jente til å bli en skikkelig rebell(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)