forsørge
verb
MODERAT BOKMÅLforsørget, forsørget, forsørgelse, forsørging 
preteritum
forsørget
perfektum partisipp
forsørget
verbalsubstantiv
forsørgelse, forsørging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsø´rgə]
BETYDNING OG BRUK
1
forsyne med (det som er nødvendig for livets opphold)
EKSEMPLER
-
forsørge seg selv
-
han har familie å forsørge
SITATER
-
nå, så er da han forsørget, stakkers
-
jeg vil se dig godt forsørget
-
jeg har jo kone, mange døttre, som skal forsørges allerførst
-
et samfunn av forsørgende familiefedre og forsørgete familier
-
livssituasjonen deres er forandret, unger skal forsørges, regninger betales(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
-
hun skaffet seg lisens til å sitte i uskiftet bo, men ble nødt til å forsørge både seg selv og barna(Hege Duckert Katti Anker Møller 200 2023)| jf. lisens og sitte i uskiftet bo
UTTRYKK
bli forsørget
-
mest om eldre forholdkvinner blir forsørget gjennom ekteskap
-
det ville vært uutholdelig for ham å bli forsørget av sin kone(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
(Gud/Herren) forsørge meg
edlignende utrop
| jf. forsyne
-
nu skulde han vælge mellem de to brætterne, ja, saa Gud forsørge ham(Amalie Skram Samlede Værker II 51)
-
du kunde forsørje mig ikke holde paa en sag engang
-
stemmerett forlanger de [kvinnesakskvinnene], … men [de] kan forsørge mig ikke reformere sine egne klær
-
jf.der var forsørge Dyrhaug også. Utmerket!
2
foreldet, bibelspråk
forsyne (særlig med levnetsmidler)
SITAT
-
jeg har forsørget ham med korn og most(1 Mos 27,37 eldre oversettelse; 2011: jeg har sørget for korn og ny vin til ham)