oppsetsig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLoppsetsig 
nøytrum
oppsetsig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpse´tsi], [å`psetsi]
ETYMOLOGI
etter tysk aufsässig
BETYDNING OG BRUK
som setter seg opp imot sine foresatte eller øvrigheten
; ulydig
; gjenstridig
EKSEMPEL
-
oppsetsige elever, soldater
SITATER
-
du gjør dit til at faa gutten opsætsig
-
[Kristus] lever i menneskenes opsætsige sind
-
de fleste av dem hadde sett mer enn nok av hva det førte til for den menige sjømann å vise seg oppsetsig
-
han hadde særlig oppsetsige og dovne husmenn under seg
-
utenfor Kirken kan oppsetsige menighetslemmer bli akkurat det de vil, men bare i Kirken kan de finne saligheten