undergiven
adjektiv
MODERAT BOKMÅLundergivent, undergivne 
nøytrum
undergivent
flertall
undergivne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`n:ərjiv(ə)n]
ETYMOLOGI
foreldet perfektum partisipp av undergi
BETYDNING OG BRUK
1
underdanig (mot)
; lydig (mot)
SITATER
-
vær derfor Gud undergivne!(Jak 4,7 eldre oversettelse; 2011: vær da lydige mot Gud)
-
alle strømninger og grunde ere hans [fiske]kunst undergivne
1.1
overført, om person eller oppførsel,
tankegang
som ydmykt, tålmodig, selvutslettende bøyer seg under
en annens vilje eller makt
SITATER
-
hans ujævne væsen, snart i lysglans, snart i mismot, opfarende utålmodigt, ydmygt undergivent
-
hun husket sin egen blinde og undergivne elskov til Erlend
2
substantivert
2.1
militærvesen, jus
militærperson som overfor sin foresatte, overordnede,
har plikt til lydighet, til å etterkomme ordre, befaling
2.2
underordnet person
; håndlanger
; tjener
SITATER
-
det var bare familien og de undergivne igjen, folkene fra brukene og verftet, husmændene og tjenerne
-
gestapisten Stuckmann, Gudbrandsdalens skrekk, og hans undergivne, Bergmann(Verdens Gang 1946/92/7/3)