rebellere
verb
MODERAT BOKMÅLrebellerte, rebellert, rebellering 
preteritum
rebellerte
perfektum partisipp
rebellert
verbalsubstantiv
rebellering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rebele:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk rebeller, av latin rebellare, grunnbetydning 'begynne krig på ny', til bellare 'krige, kjempe', avledet av bellum 'krig'; jf. re-
BETYDNING OG BRUK
2
være gjenstridig, ulydig
; sette seg opp (mot foresatte, mot påbud, regel e.l.)
; bryte ut av gruppe, parti e.l.
; opptre som rebell
SITATER
-
alle partier som ikke har rebellert mot den demokratiske regjering(Arbeiderbladet 1938/28/1/5)
-
anleggsarbeiderne … rebellerte både mot [den harde arbeidsdisiplinen] og mot arbeids- og leveforholdene