Det Norske Akademis Ordbok

flammene

50 treff

  • handelsstrøk

    substantiv forretningsstrøk jf. handel ...
  • brannvesen

    substantiv kommunalt organ med oppgave å forebygge og slukke brann jf. vesen ...
  • altersølv

    substantiv lysestaker og andre sølvgjenstander på alteret i en kirke jf. kirkesølv ...
  • hustak

    substantiv tak på hus ...
  • furulund

    substantiv lund av, med furutrær ...
  • peisovn

    substantiv (vedfyrt) varmeovn i stål eller støpejern utformet slik at man ser flammene (oftest bak glass i døren og ev. i ovnens sider) ...
  • høytrykksstråle

    substantiv vannstråle fra en høytrykksspyler ...
  • dunfjær

    substantiv dun jf. fjær ...
  • nedadvendt

    adjektiv som er vendt nedover ...
  • brannfolk

    substantiv folk ansatt i brannvesenet ...
  • granved

    substantiv ved av gran ...
  • brannbåt

    substantiv spesialbåt brukt av brannvesenet ved utrykning ...
  • sardinboks

    substantiv boks (av blikk) til hermetisering av sardiner, (lite) rom som er overfylt av mennesker ...
  • tennvæske

    substantiv brennbar væske som, tent med fyrstikker e.l., ikke raskt danner store flammer, og som brukes til bl.a. å få fyr på trekull ...
  • lårtykk

    adjektiv som har samme tykkelse som et lår ...
  • fralandsvind

    substantiv vind som blåser fra land til forskjell fra pålandsvind ...
  • ovnskrok

    substantiv krok i et værelse hvor det står en ovn ...
  • grankubbe

    substantiv vedkubbe av gran ...
  • sørlys

    substantiv polarlys på den sørlige halvkule jf. nordlys ...
  • flamme

    substantiv strøm av lysende og brennende gass som viser seg ved forbrenning av visse stoffer, lys(skinn) som ligner en flamme, sterk følelse av begeistring, lidenskap, engasjeme...
  • trehus

    substantiv hus bygd av tre ...
  • vandød

    adjektiv som i noen henseender tilhører de levende, i andre henseender tilhører de døde, skapning som er vandød ...
  • vedskie

    substantiv (langt) kløvet vedstykke ...
  • ildregn

    substantiv regn av noe som brenner, jf. ild, skuddveksling ...
  • brudekiste

    substantiv kiste (til klær og annet utstyr) som kvinne får med seg i ekteskapet ...
  • slikke

    verb (gjentatte ganger) la tungen stryke (gli) henover, rense, pusse seg med tungen, stryke tungen rundt munnen, (opp mot) nesen, oppføre seg smiskende eller underdanig overfor noen...
  • brøle

    verb utstøte en sterk og dyp lyd, gi fra seg en sterk og dyp lyd ...
  • omslutte

    verb slutte omkring, inneslutte i seg ...
  • vannbøtte

    substantiv bøtte til å ha vann i ...
  • fis

    substantiv flatus, gass som (uten sterk lyd) slippes ut gjennom endetarmsåpningen, jf. fjert, promp, løsammunisjon, jf. fispatron, rødfis, blåfis, se bærfis, t...
  • jamre

    verb klage gråtende, hulkende av smerte eller sorg, ynke seg, gi en klagende, hylende lyd gi uttrykk for misnøyebeklage seg ...
  • stirre

    verb se intenst (på noe eller noen) jf. nistirre, stivstirre ...
  • frivillig

    adjektiv som finner sted, er utført av fri vilje, av egen drift, av fri vilje motsatt tvungen, som uten å være pliktig og uten å få betalt for det melder seg til...
  • brennemerke

    substantiv merke som man brenner inn på kroppen (ofte i pannen) på forbrytere eller fanger for å stigmatisere dem, jf. tyvsmerke, tatovert eller innbrent merke som har til hen...
  • knitre

    verb gi en rekke skarpe små smell, gi en svak gnissende lyd sprakende ...
  • ulme

    verb være, føles mørk, lummer og trykkende (som) mot uvær, gløde, gnistre, lyse (opp), glimte i sterk, men undertrykt følelse, iver, harme e.l. vi...
  • flakke

    verb bevege seg, gli urolig hit og dit, som beveger seg, glir urolig hit og dit vandre, reise fra sted til sted uten bestemt mål og uten å slå seg til ro noe sted ...
  • visle

    verb frembringe s- eller sj-lignende lyd (ved å la luften passere en innsnevring dannet av fortunge og tenner), frembringe en pipende lyd (forårsaket av trang luftpassasje), sn...
  • blusse

    verb brenne, skinne sterkt (med rød farge), skinne rødt, gløde (særlig på grunn av sollys), rødme sterkt, stråle av frodig ungdom og skj&oslas...
  • sprake

    verb knitre sterkt, gi skarp, knitrende lyd, knitre, smelle, sprette, fyke, falle med smell gnistre ...
  • danse

    verb bevege seg (etter musikk) med rytmiske trinn og bevegelser, gjennomføre (en dans), bevege seg med danselignende bevegelser ...
  • fylde

    substantiv rikelig, svulmende mengde, frodig, svulmende tilstand, sterk og rund klang, kraftig og velutviklet smak det å oppfylle(s) ...
  • flamme

    verb lyse, flakke med flamme(r), komme til uttrykk, utfolde seg, være til stede med stor styrke, intensitet, være fylt eller preget av heftige, voldsomme, følelser (for ...
  • verb opphøre å leve, miste et liv, miste livet, visne, dovne av, jf. sove, opphøre, slutte å virke bli (evig) fortapt, oppgi alle naturlige livsbegjær,...
  • tett

    adjektiv som har sine enkelte bestanddeler nær sammen, slik at det bare så vidt er åpninger mellom dem, som er uten hull eller sprekk(er), ikke slipper ut innholdet, ikke sl...
  • himmel

    substantiv verdensrommet slik det umiddelbart fortoner seg for det menneskelige øye, som en hvelving hvor man kan se Solen, Månen, planeter, stjerner og skyer, område, felt te...
  • leke

    verb delta i eller være beskjeftiget med underholdende (organisert eller spontan) aktivitet for fornøyelsens skyld, uten noe bestemt praktisk, nyttig formål, drive p&ari...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 50 av 50 totalt